Lett bris
Jeg overdriver hvis jeg sier at det har vært en telefon- og epoststorm fra lesere som har savnet flere utgaver av Journalisten på papir, men om det ikke har vært en storm, så har det i hvert fall vært en lett bris. En slik vind som gjør at små kvister - og blader - rører på seg.
For det har kommet henvendelser. Nesten overraskende mange. Og denne høsten har antall henvendelser tatt seg opp. Derfor en liten oppdatering.
Når sannheten skal fram, så har det også kommet noen eposter fra lesere som ikke ønsker flere utgaver, men de kan så langt telles på én hånd. Så for nå, la oss fokusere på de andre.
Noen skriver eller ringer og lurer på om vi har registrert feil adresse siden de ikke har mottatt flere utgaver, andre spør om gjenoppstandelsen allerede er lagt død. Det med adresse kan jo selvsagt være riktig, at den vi har registrert er feil, men til dere andre: gjenoppstandelsen gjelder.
Derfor er det ekstra hyggelig å fortelle at vi nå jobber med utgave to, med utgivelse mot slutten av året.
Planen var fire
Egentlig skulle vi nettopp vært ferdig med sluttspurten på utgave tre. Slik gikk det imidlertid ikke.
Hvis noen er i tvil om det, å lansere et nytt papirmagasin, som i all hovedsak skal være annonsefinansiert, den måneden nesten hele Norge stenges, var en plan med noen svakheter. I hvert fall fra et rent økonomisk ståsted.
Fra et leserståsted er det ikke gitt at det var så dumt å komme med en papirutgave uka før tidenes første koronapåske. En påske de fleste av oss måtte feriere hjemme. Og ikke en vondt ord om krim i bokform eller på tv, men selv i påsken kan man trenge en pause fra de tradisjonelle drapene.
Journalisten er tilbake på papir. Dette er utgaven nummer 1 i 2020.
Med tanke på den planlagte utgave to, innså vi raskt at annonsemarkedet ikke ville være i nærheten av å finansiere denne før sommerferien. Da høsten kom måtte vi også innfinne oss med at det som etter den opprinnelige planen skulle være utgave tre, heller ikke kunne gis ut uten at vi taper for mye penger.
Fordi vi kan
Men nå ser ting lysere ut. Å lage Journalisten på papir var aldri tenkt som et veldig lukrativt prosjekt. Kravet har vært at vi ikke skal tape penger. Ideelt sett sitte igjen med litt. Nå er vi kanskje der igjen. Eller i hvert fall i nærheten.
Hvorfor bruke masse krefter å lage et produkt som ikke gir et vesentlig bidrag til bunnlinja? Spørsmålet er relevant, men litt forenklet er svaret «fordi vi kan». Vi har en finansiering som gjør at så lenge tallene ikke er røde, kan vi fokusere på å lage god journalistikk.
Og et magasin, trykket på papir, er fremdeles et produkt i 2020 som har noen egenskaper det digitale ikke har. Særlig når teksten har en viss lengde og bildene fortjener mer plass enn hva mobilskjermen kan levere. Så får vi se, når budsjettprosessen straks starter, om vi også finner rom for dette i 2021.
At vi fikk i underkant av 250.000 kroner i «koronastøtte» fra Medietilsynet, gjør også at økonomien er tryggere nå enn hva den var for noen måneder siden.
Begge deler? Ja, takk!
Det snakkes mye om at vi som nasjon etter stengningen i mars har tatt noen sjumilsteg i retning av et mer eller mindre fulldigitalisert samfunnet. All grunn til å tro at det er mye riktig i dette, men også voksne trenger «skjermfri». Den skjermfrie tiden kan brukes til mye, men vårt håp er at lesing av Journalistens papirutgave kan fylle noen nyttige minutter.
Når det er sagt er Journalisten fremdeles i all hovedsak en digital redaksjon, med hovedfokus på digitale kanaler. Som for øyeblikket innebærer en nettside og et stadig mer populært nyhetsbrev. På sikt kanskje også andre kanaler.
Det ene utelukker - heldigvis - ikke det andre.
For selv i små redaksjoner er det nå en gang slik at skal ambisjonene la seg styre av ressursene man har til rådighet, ja, da får man ikke gjort så veldig mye nytt. Derfor blir det snart en ny runde med Journalisten på papir.
Neste utgivelse er planlagt i desember.
Image-text:
Et kritisk bitt på Journalisten nummer 1.
Foto: Maria Aarli-Grøndalen
