Arkitektur N
29.10.2021
Etter mange års utredninger om tomtevalg og grad av samlokalisering har Politiet fått sitt nasjonale beredskapssenter på Taraldrud utenfor Oslo. Bevaring av eksisterende trær, tilpasning av volumene til tomtens helning og bruk av bestandige materialer som tegl har gitt det plasskrevende programmet et sympatisk uttrykk.
Politiets nasjonale beredskapssenter samlokaliserer flere av Politiets spesialiserte avdelinger. Senteret huser i dag beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlere og Politiets helikoptertjeneste. Dette utgjør en viktig samfunnstjeneste de fleste av oss heldigvis sjeldent eller aldri forholder oss til, som er ukjent og litt spennende, men helst ikke i eget nabolag. Det er en arbeidsplass som har et spesielt og variert romprogram som krever en svært god logistikk. Den viktigste oppgaven i prosjektet har vært å organisere store og små volum til en velfungerende maskin, fordelt over et stort område. Bygningsmassen er på 34.000 m2, og derfor vanskelig å gå i detalj i. Det er innhold som er utformet etter spesifikke funksjonsbeskrivelser som er interessant å se, som for eksempel overvåkingsrom med enveis glass mot hunder som trenes i luktmarkering. Men det er hovedbygningen som er gitt materialer og utforming med arkitektoniske kvaliteter utover god logistikk.
Staten utreder. Et samlet beredskapssenter gir bedre samhandling og reduserer utrykningstiden til politiet. Programmet er plasskrevende, med store volum og til tider støyende aktivitet som gjør folk skeptiske til naboskapet. Som andre store, felles institusjoner er det en fordel med sentral plassering for institusjonen, men ikke nødvendigvis for bymiljøet rundt. For Politiets nasjonale beredskapssenter har denne problemstillingen bidratt til en langvarig diskusjon om tomtevalg. Den lange og til dels tunge historien startet for over 20 år siden, da Politiets nye helikopter ble plassert midlertidig på Gardermoen, langt fra beredskapstroppen det potensielt skulle frakte. I 2007 ble samlokalisering av helikopterbase og beredskapstropp besluttet, og skisseprosjekt for et senter på Alnabru ble utarbeidet med mål om ferdigstillelse innen tre år. Tre år senere var prosjektet fremdeles til behandling i Justisdepartementet. Behovet for samlokalisering ble smertelig aktuelt 22. juli 2011. I etterkant påpekte Gjørv-kommisjonen at et felles beredskapssenter var nødvendig, og utredning av nye tomter ble igangsatt.
I alt 17 tomter ble vurde
Gå til medietStaten utreder. Et samlet beredskapssenter gir bedre samhandling og reduserer utrykningstiden til politiet. Programmet er plasskrevende, med store volum og til tider støyende aktivitet som gjør folk skeptiske til naboskapet. Som andre store, felles institusjoner er det en fordel med sentral plassering for institusjonen, men ikke nødvendigvis for bymiljøet rundt. For Politiets nasjonale beredskapssenter har denne problemstillingen bidratt til en langvarig diskusjon om tomtevalg. Den lange og til dels tunge historien startet for over 20 år siden, da Politiets nye helikopter ble plassert midlertidig på Gardermoen, langt fra beredskapstroppen det potensielt skulle frakte. I 2007 ble samlokalisering av helikopterbase og beredskapstropp besluttet, og skisseprosjekt for et senter på Alnabru ble utarbeidet med mål om ferdigstillelse innen tre år. Tre år senere var prosjektet fremdeles til behandling i Justisdepartementet. Behovet for samlokalisering ble smertelig aktuelt 22. juli 2011. I etterkant påpekte Gjørv-kommisjonen at et felles beredskapssenter var nødvendig, og utredning av nye tomter ble igangsatt.
I alt 17 tomter ble vurde
