Nettverk
01.11.2022
Forfatter Einar Haakaas mener Ramunas Gudas-saken fra 2013 er et lysende eksempel på at det norske samfunnet ikke greier å beskytte ofrene for arbeidslivskriminalitet.
Den prisbelønte tidligere gravejournalisten har de siste årene skrevet flere bøker om skyggesidene i det norske arbeidslivet. Denne gangen kommer han med en bok der det først og fremst er ofrene for arbeidslivskriminaliteten som får oppmerksomhet.
Og sentralt i boken «Moderne slaveri i Norge - arbeidslivets skyggeside» - står saken om den unge litaueren Ramunas Gudas, som ble livstruende skadd på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum i juli 2013.
Nå har han intervjuet Ramunas og flere andre av ofrene for kriminalitet i det norske arbeidslivet. Flere av dem han oppsøkte er aktuelle i saker han har skrevet om tidligere, som journalist, eller som forfatter.
Men Ramunas Gudas var ett nytt bekjentskap.
- Jeg gikk gjennom saken punkt for punkt og kronologisk og så hva som ble gjort i hver eneste sak politimessig. Jeg satt med politidokumentene, delvis i alle fall, rapportene og intervjuene, forteller Haakaas, når Nettverk møter ham.
I Ramunas-saken gikk det også lang tid før noen i det hele tatt spurte ham om hva som skjedde da han ble utsatt for ulykken.
- Og det synes jeg er interessant, fordi vi i Norge har lett for å tro at det er vi nordmenn som er best, vi har de beste systemene, men i dette tilfellet var det det litauiske arbeidstilsynet som løste saken, ved at de faktisk fikk offeret i tale, for
Les opprinnelig artikkelOg sentralt i boken «Moderne slaveri i Norge - arbeidslivets skyggeside» - står saken om den unge litaueren Ramunas Gudas, som ble livstruende skadd på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum i juli 2013.
Nå har han intervjuet Ramunas og flere andre av ofrene for kriminalitet i det norske arbeidslivet. Flere av dem han oppsøkte er aktuelle i saker han har skrevet om tidligere, som journalist, eller som forfatter.
Men Ramunas Gudas var ett nytt bekjentskap.
- Jeg gikk gjennom saken punkt for punkt og kronologisk og så hva som ble gjort i hver eneste sak politimessig. Jeg satt med politidokumentene, delvis i alle fall, rapportene og intervjuene, forteller Haakaas, når Nettverk møter ham.
I Ramunas-saken gikk det også lang tid før noen i det hele tatt spurte ham om hva som skjedde da han ble utsatt for ulykken.
- Og det synes jeg er interessant, fordi vi i Norge har lett for å tro at det er vi nordmenn som er best, vi har de beste systemene, men i dette tilfellet var det det litauiske arbeidstilsynet som løste saken, ved at de faktisk fikk offeret i tale, for
