Arkitektur N
11.04.2018
Hva er et godt minnested? Alma Oftedal følger opp Arkitektur Ns Utøya-utgave med et kritisk blikk på terror-minnesmerket på Ground Zero i New York og Vietnamkrigs-minnesmerket i Washington DC.
Etter en lang og stille kø-vandring kommer jeg inn i parken som er anlagt på Ground Zero for å minnes terrorangrepene på World Trade Center i 1993 og 2001. Her er en skog av små eiketrær på et vakkert plassgulv. Kulden slår mot meg i det jeg nærmer meg de to vannbassengene som utgjør selve minnesmerket. Dette er Amerikas største menneskeskapte vannfall. Vannet faller ti meter ned mot bunnen av to enorme bassenger, før det strømmer videre ned i mindre bassenger i midten av de store. De små bassengene er så dype at man ikke kan se bunnen deres fra der man står oppe på plassen, og jeg får følelsen av å se ned i to bunnløse, blødende sår.
Fravær
Ground Zero Memorial Park er designet av arkitekten Michael Arad og landskapsarkitekten Peter Walker, etter at Arad vant over 5 200 andre i minnesmerke-konkurransen med forslaget Reflecting Absence. New York-borgeren Arad forteller at han etter terrorangrepet 9/11 hadde en visjon om «en avgrunn som åpnet seg i Hudsonelvas vannflate, et ubegripelig tomrom, en revne i vår verdensforståelse som åpnet mot intetheten» (Arad 2005, min oversettelse). Han visualiserte det som to bassenger som fløt med øverste kant i flukt med Hudsonelvas overflate, så dype at de gav inntrykk av å være bunnløse. På Ground Zero ble dette konseptet videreutviklet. De to bassengene ble plassert slik at de markerte tvillingtårnenes fotavtrykk, og de fikk glassvegger for å fungere som lysgraver i et stort, underjordisk område der man kunne se ut mot lyset gjennom vannsløret, langs en kant der navnene til de som døde i terrorangrepet 11. september 2001 og i bombingen av World Trade Center 26. februar 1993 skulle
Gå til medietFravær
Ground Zero Memorial Park er designet av arkitekten Michael Arad og landskapsarkitekten Peter Walker, etter at Arad vant over 5 200 andre i minnesmerke-konkurransen med forslaget Reflecting Absence. New York-borgeren Arad forteller at han etter terrorangrepet 9/11 hadde en visjon om «en avgrunn som åpnet seg i Hudsonelvas vannflate, et ubegripelig tomrom, en revne i vår verdensforståelse som åpnet mot intetheten» (Arad 2005, min oversettelse). Han visualiserte det som to bassenger som fløt med øverste kant i flukt med Hudsonelvas overflate, så dype at de gav inntrykk av å være bunnløse. På Ground Zero ble dette konseptet videreutviklet. De to bassengene ble plassert slik at de markerte tvillingtårnenes fotavtrykk, og de fikk glassvegger for å fungere som lysgraver i et stort, underjordisk område der man kunne se ut mot lyset gjennom vannsløret, langs en kant der navnene til de som døde i terrorangrepet 11. september 2001 og i bombingen av World Trade Center 26. februar 1993 skulle
