Ren Mat
17.06.2016
Det skjer en dramatisk endring i synet på glyfosat. Det er først nå vi forstår hvor lite vi vet. Verdens mest solgte sprøytegift mot ugras har hittil vært regnet som et harmløst vidundermiddel. Summen av folkelig engasjement, ny vitenskapelig kunnskap og faglige protester har påvirket Brussel og vist oss at det nytter å engasjere seg for et giftfritt landbruk.
AGROSELSKAPENE SELGER glyfosat under ulike navn. Roundup er kanskje det vi kjenner best. Hittil har forbruket av slike sprøytemidler økt verden rundt. For folk flest har glyfosat vært et fremmedord. Men nå har glyfosat inntatt den offentlige debatten og for fullt kommet på den politiske agendaen i EU. Også i Norge er debatten i gang.
Vi er lenge blitt fortalt at glyfosat er gjennomforsket. Kritikere har fått høre at de fornekter vitenskapen, at de er ideologer som drives av følelser. Men nå er det vitenskapen selv som kommer med advarsler og ny kunnskap.
STRIDEN MELLOM ekspertene startet for alvor i mars i fjor. IARC, ekspertpanelet innen kreft i Verdens Helseorganisasjon (WHO), offentliggjorde en rapport som plasserte glyfosat i den nest høyeste kategorien for kreftrisiko. Når WHO-rapporten vakte så stor oppsikt, var det ikke minst fordi de store agroselskapene var midt i søkeprosessen for å få glyfosat godkjent på nytt i EU. En prosess de hadde regnet med var ren plankekjøring.
Siden har kampen om sannheten om glyfosat rast i EU. WHO er kommet med en større rapport som ikke bare utdyper kreftrisikoen, men også advarer mot at glyfosat kan skade arvestoffet. Særlig i Tyskland har debatten vært intens, landet har en nøkkelrolle i godkjenningen av stoffet. EUs mattilsyn EFSA har delegert vurderingen av glyfosat til det tyske Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR). Det er BfR som har oppgaven med å samle materiale som avgjør om glyfosat er trygt for helsa eller ikke.
Instituttet avfeide først advarslene fra WHO. Men måtte etter et avslørende tv-program innrømme at de selv satt på materiale som tydet på kreftrisiko og skader på arvestoffet. Feilinformasjonen rammet BfRs troverdighet i tysk offentlighet og gjorde debatten enda mer tilspisset. I praksis er det dette instituttet som avgjør hva s
Gå til medietVi er lenge blitt fortalt at glyfosat er gjennomforsket. Kritikere har fått høre at de fornekter vitenskapen, at de er ideologer som drives av følelser. Men nå er det vitenskapen selv som kommer med advarsler og ny kunnskap.
STRIDEN MELLOM ekspertene startet for alvor i mars i fjor. IARC, ekspertpanelet innen kreft i Verdens Helseorganisasjon (WHO), offentliggjorde en rapport som plasserte glyfosat i den nest høyeste kategorien for kreftrisiko. Når WHO-rapporten vakte så stor oppsikt, var det ikke minst fordi de store agroselskapene var midt i søkeprosessen for å få glyfosat godkjent på nytt i EU. En prosess de hadde regnet med var ren plankekjøring.
Siden har kampen om sannheten om glyfosat rast i EU. WHO er kommet med en større rapport som ikke bare utdyper kreftrisikoen, men også advarer mot at glyfosat kan skade arvestoffet. Særlig i Tyskland har debatten vært intens, landet har en nøkkelrolle i godkjenningen av stoffet. EUs mattilsyn EFSA har delegert vurderingen av glyfosat til det tyske Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR). Det er BfR som har oppgaven med å samle materiale som avgjør om glyfosat er trygt for helsa eller ikke.
Instituttet avfeide først advarslene fra WHO. Men måtte etter et avslørende tv-program innrømme at de selv satt på materiale som tydet på kreftrisiko og skader på arvestoffet. Feilinformasjonen rammet BfRs troverdighet i tysk offentlighet og gjorde debatten enda mer tilspisset. I praksis er det dette instituttet som avgjør hva s
