Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt (CMI)
15. april smalt det i Khartoum. Den sudanske hæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Supports Forces (RSF) kjemper om makten over statsapparatet og landets ressurser. Befolkningen i Khartoum er fanget i en kryssild som aldri ser ut til å opphøre. Også andre steder i landet pågår det brutale kamphandlinger som rammer de sivile hardt. Til tross for flere avtaler om våpenhvile fortsetter krigen med uforminsket styrke.
Hverken general Abdel Fattah al-Burhan, som leder SAF, eller Mohamed «Hemetti» Hamdan Dagalo, som leder RSF, ser ut til å være innstilte på forhandlinger. Når de er så lite villige til å gi opp kampen, handler det ikke minst om penger.
Gjennom sine 30 år ved makten delte Omar al Bashir rundhåndet ut økonomiske privilegier til dem som støttet og beskyttet ham. Til tross for presidenttittel og nærmest uinnskrenket makt følte al-Bashir, som kom til makten gjennom et militærkupp i 1989, seg aldri trygg på at ingen ville forsøke å kvitte seg med ham på samme måte. Lojalitet ble altså belønnet med penger. Slik sikret både islamister og militære ledere seg et sugerør inn i statskassen. Hvis de hadde tilstrekkelig sterke økonomiske interesser knyttet opp mot regimet, skulle det mye til før de ville kaste regimet, var al-Bashirs tanke.
Men det viste seg at den største trusselen mot al-Bashir skulle komme annetstedsfra.
Folkelig opprør og militærkupp
I desember 2018 startet et folkeopprør som til slutt lyktes med å fjerne al-Bashir fra makten. Og det var nettopp økonomien som lå bak dette opprøret. Da Sør-Sudan ble uavhengig i 2011, mistet Sudan 75 prosent av oljeinntektene sine. Økonomien ble strammere for folk flest, inkludert middelklassen. Da prisene på brød og bensin nådde svimlende høyder, fikk en presset befolkning nok og tok til gatene for å protestere.
Krisen ble raskt koblet til korrupsjon og politisk vanstyre. Millioner av mennesker rundt om i landet krevde at al-Bashir skulle gå av.
I april 2019 kuppet militæret Bashir og kastet ham ut av presidentpalasset. Isteden tok de selv makten i Sudan. I første omgang ble en islamistisk lojal general utnevnt som leder av et midlertidig militærstyre. Det ble starten på nye protester og en «sit-in» utenfor det militære hovedkvarteret i Khartoum. Han ble raskt erstattet med Abdel Fattah al-Burhan, som siden har spilt en sentral rolle.
I det som skulle være en overgangsperiode fra militært til sivilt styre, ble Abdallah Hamdok utnevnt til statsminister for en sivil regjering. Hamdok viste seg å nærmest bli en parentes i sudansk politikk. I sin korte periode som statsminister var det nettopp de økonomiske utfordringene han forsøkte å ta tak i. Hæren og landets sikkerhetstjeneste kontrollerte selskaper innen viktige områder som gull, olje, kjøtt og hvete. Og Hamdok rettet søkelyset mot dette.
Før han ble satt i husarrest, uttalte han at bare 18 prosent av landets ressurser gikk inn i nasjonalbudsjettet som overgangsregjeringen han ledet, hadde å rutte med. Han ønsket å tilb
