Personlige erfaringer vurderes redaksjonelt. Ingen interessekonflikter oppgitt.
24. mars 2021 fikk jeg påvist covid-19 etter ferdighetsundervisning på skolen. Jeg anser meg selv som et aktivt menneske, har ingen underliggende sykdommer og er tidligere landslagsutøver.
Sykdommen og de usynlige symptomene
Følelsen av å stadig bli verre, med økende smerte og ubehag i brystet, kan skremme de fleste. For meg var ikke selve isolasjonen, som varte i 12 dager, verre enn en kraftig influensa med feber som satt i kroppen i rundt en uke. Da jeg etter hvert måtte trekke pusten dypt for å klare å fullføre en setning, tok jeg kontakt med fastlegen min. Etter at jeg forklarte situasjonen, sa han jeg ikke trengte å bekymre meg siden jeg fortsatt klarte å snakke. Han ønsket meg en god påske og la på telefonen. Men hva om jeg ikke ble bedre, bare dårligere og dårligere? Hvordan kunne jeg da be om hjelp? Jeg ble sittende alene på den lille hybelen min på Brann Stadion, helt alene, med ansvar for egen helse.
I tillegg til de vanligste symptomene har jeg opplevd flere tilfeldige og uventede symptomer. Listen er lang: blodtrykksfall, svettetokter, tåkesyn, utslett, svekket hukommelse, fraværende tilstedeværelse, melkesyre i beina, økt svetteproduksjon, forhøyede leververdier, mage- og tarmproblemer og seks måneder uten menstruasjon. Hvem visste at dette var ettervirkninger av covid? Kombinert med de vanlige symptomene som konstant hoste, tungpustethet, bryst
