Elisabeth Wiken Telenius, førsteamanuensis ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 2.mai 2023. Det er innhentet informert samtykke hos deltakerne i studien som artikkelen er basert på, og studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Prosjektet med plan for datalagring ble godkjent 16.06.20, referansekode 633398.
Sammendrag
Hensikt: Studien belyser hvilke erfaringer fysioterapeuter har med å gi fysioterapibehandling til beboere med langtidsopphold i norske sykehjem, og hvordan fysioterapeutene er involvert i behandlingen av beboere i livets sluttfase.
Design, materiale og metode: Artikkelen er basert på eksplorerende kvalitative intervjuer med seks fysioterapeuter som jobber i sykehjem. Intervjuene var semistrukturerte og datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering.
Funn: Deltakerne inntar i stor grad en tradisjonell fysioterapeutrolle med fokus på trening. De anerkjenner at fysioterapeuter har kunnskap og ferdigheter som er relevante for beboerne i livets sluttfase, men er i liten grad involvert i det tverrfaglige teamet rundt den døende.
Konklusjon: Fysioterapeutene som jobber i langtidsavdelinger i sykehjem bruker mesteparten av arbeidstiden sin på tradisjonell fysioterapi. De er ikke er involvert i lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase, men mener at de har relevant kunnskap - og således er en ubrukt ressurs. Mangelen på fysioterapeuter i det tverrfaglige palliative teamet er et resultat av at fysioterapeutene selv ikke gir uttrykk for at de ønsker å bidra, samtidig som leger og sykepleiere ikke etterspør deres kunnskap på dette området. Organiseringen av fysioterapitjenesten i sykehjem ser også ut til å kunne påvirke det tverrfaglige samarbeidet.
Nøkkelord: Fysioterapi, sykehjem, palliasjon, livets sluttfase.
Abstract
Physiotherapy in Norwegian nursing homes - a qualitative study of physioterapists' experiences
Aim: The purpose of this study is to explore the experiences physiotherapists have in providing physiotherapy treatment to residents with long-term care in Norwegian nursing homes, and to look at how physiotherapists are involved in the treatment of residents in the end-of-life phase.
Method and material: This article is based on exploratory qualitative interviews with six physiotherapists who work in nursing homes. The interviews were semi-structured and the data was analyzed with systematic text condensation.
Findings: The participants largely adopt a traditional physiotherapist role with focus on physical exercises. They recognize that physiotherapists have knowledge and skills that are relevant to residents at the end of life but are scarcely involved in the interdisciplinary team that care for the dying person.
Conclusion: Physiotherapists who work in long-term wards in nursing homes spend most of their time on traditional physiotherapy. The participants are not involved in end-of-life treatment or care, but believe that physiotherapists have relevant knowledge and are thus an unexploited resource. The lack of physiotherapists in the multidisciplinary palliative team is a result of the physiotherapists themselves not expressing that they want to contribute, and doctors and nurses not requiring their knowledge in this area. The organization of the physiotherapy service in nursing homes also influences interdisciplinary collaboration.
Key-words: Physiotherapy, nursing homes, palliation, end-of-life.
Innledning
Andelen eldre i befolkningen øker. Selv om mange kommer til å være spreke og selvhjulpne tross høy alder, vil flere ha behov for helse- og omsorgstjenester som resultat av sykdom og skrøpelighet. Helsemyndighetene har som mål at eldre personer skal bo hjemme så lenge som mulig, og motta tjenester der. Følgelig får bare de aller sykeste sykehjemsplass i Norge. Beboere i sykehjem innehar sammensatte sykdomsbilder, noe som krever tverrfaglig omsorg der sykepleiere, helsefagarbeidere, leger, ergoterapeuter og fysioterapeuter samarbeider om å legge til rette for best mulig funksjon og livskvalitet (1).
Ifølge «Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie» skal sykehjem være tilknyttet «organisert fysioterapitjeneste» (2). Imidlertid er det store variasjoner i tilgangen til fysioterapibehandling for sykehjemsbeboere, både mellom kommunene, men også innad i samme kommune. Det finnes ingen offisiell oversikt over tilgangen til fysioterapitjenester for personer på langtidsavdeling i sykehjem i Norge. Erfaring tilsier at mange beboere har begrenset tilgang. Internasjonalt er det også stor variasjon i tilgang til fysioterapi for personer i sykehjem (3). Det er begrenset litteratur som omhandler fysioterapeuters arbeidsoppgaver i sykehjem, men de mest sentrale oppgavene rapporteres å være fallforebygging, optimalisering av funksjon og mobilitet, smertelindring, trykksårbehandling og opplæring i forflytningsteknikker (3). Studier har demonstrert at fysioterapeutisk behandling har effekt på å opprettholde funksjon, redusere fallrisiko og smertelindring hos personer i sykehjem (4-6). Beboere selv, pårørende og helse- og omsorgspersonell rapporterer også positive effekter av fysioterapiintervensjoner (7, 8).
Daglig dør gjennomsnittlig 45 personer ved norske sykehjem (9). Andelen antas å øke i årene som kommer (10). Personer som er døende vil ha behov for lindrende behandling i livets sluttfase. Lindrende behandling og omsorg, også kalt palliativ behandling, kan defineres som «behandling av plagsomme symptomer samt annen hjelp og støtte ved alvorlig/livstruende sykdom» (11, s. 20). Tverrprofesjonell tilnærming er grunnleggende i god palliativ omso
