Arkitektur N
26.10.2018
Nedre Foss Gård har reist seg fra asken, men vakler under vekten av historiefortellingen.
Kvelden 30. januar 2015 går alarmen hos Oslo brannvesen. Nedre Foss Gård, Gffinerløkkas eldste bygning og en helt nyrestaurert suksessrestaurant, står i full fyr. Hele fløyen der kjøkkenet og restauranten ligger ble totalskadet den kvelden, og tre års hardt arbeid og tunge investeringer gikk opp i flammer. Skulle Nedre Foss Gård dø akkurat idet den hadde våknet til liv?
Heldigvis tok det ikke lang tid før Christian Ringnes, konsernsjef i Eiendomsspar som eier bygningen, erklærte at oppbyggingen skulle finne sted og at bygningen skulle reise seg igjen. Dermed var det sikret en ny videreføring og kontinuitet på den historiske tomten. Møllevirksomheten ved Nedre Foss skriver seg helt tilbake til 1220, og var først drevet av munker. Siden overtok kongen eiendommen, før Friedrich GrCiner kjøpte gården i 1671. Hovedhuset, som i dag rommer restaurant, ølbar, vinbar og snart en cocktailbar, ble bygd i 1802 og har ker 1administrasjonsbolig for mølla.
Det er imidlertid mange år siden siste melsekk ble kjørt herfra. Før rehabiliteringen hadde miljøstiftelsen Bellona kontorer i bygget i mange år, og Eiendomsspar, Rodeløkka Invest flyttet like godt designerne
Anderssen &Voll inn i lokalene og brukte tre år og 50 millioner kroner på å rehabilitere bygget før restauranten ble åpnet med stor suksess.
Før det hele brant ned, kun et halvt år etter.
En autentisk, oppdiktet historie Før rehabiliteringen begynte i 2012 var bygget sterkt preget av forfall. De siste årene hadde det blitt omgjort til kontorlokaler, og nesten alle spor etter byggets lange historie var borte i interiøret. Anderssen & Voll hadde få historiske bilder og tegninger å gå etter da de skulle begynne arbeidet, noe som vil si at de har konstruert en historie og et interiør som ikke har eksistert tidligere, og som heller ikke var ment som autentisk fra interiørarkitektenes side.
En kan diskutere fremgangsmåten for å løse vern av bygg som dette, med status som «fredet» og ikke «vernet» enkeltminne, det vil si at det i hovedsak er eksteriøret som er fredet, og hvorvidt en «tilbakeførings-strategi» av interiøret slik det er "Hele fløyen der kjøkkenet og restauranten ligger ble totalskadet den kvelden, og tre års hardt arbeid og tunge investeringer gikk opp i flammer."
gjort på Nedre Foss Gård, er riktig løsning. Bygget hadde ikke mange spor etter det som tidligere hadde vært. På hvilken måte redigerer vi forståelsen av fortiden i en slik strategi? En alternativ ide hadde vær I_ å beholde det originale eksteriøret, men transformere innsiden på en måte som gjorde det tydeligere at dette ikke var tenkt som et autentisk interiør. Det viktige er uansett å finne stedets ånd, identitet og verdier i bygget, og
Gå til medietHeldigvis tok det ikke lang tid før Christian Ringnes, konsernsjef i Eiendomsspar som eier bygningen, erklærte at oppbyggingen skulle finne sted og at bygningen skulle reise seg igjen. Dermed var det sikret en ny videreføring og kontinuitet på den historiske tomten. Møllevirksomheten ved Nedre Foss skriver seg helt tilbake til 1220, og var først drevet av munker. Siden overtok kongen eiendommen, før Friedrich GrCiner kjøpte gården i 1671. Hovedhuset, som i dag rommer restaurant, ølbar, vinbar og snart en cocktailbar, ble bygd i 1802 og har ker 1administrasjonsbolig for mølla.
Det er imidlertid mange år siden siste melsekk ble kjørt herfra. Før rehabiliteringen hadde miljøstiftelsen Bellona kontorer i bygget i mange år, og Eiendomsspar, Rodeløkka Invest flyttet like godt designerne
Anderssen &Voll inn i lokalene og brukte tre år og 50 millioner kroner på å rehabilitere bygget før restauranten ble åpnet med stor suksess.
Før det hele brant ned, kun et halvt år etter.
En autentisk, oppdiktet historie Før rehabiliteringen begynte i 2012 var bygget sterkt preget av forfall. De siste årene hadde det blitt omgjort til kontorlokaler, og nesten alle spor etter byggets lange historie var borte i interiøret. Anderssen & Voll hadde få historiske bilder og tegninger å gå etter da de skulle begynne arbeidet, noe som vil si at de har konstruert en historie og et interiør som ikke har eksistert tidligere, og som heller ikke var ment som autentisk fra interiørarkitektenes side.
En kan diskutere fremgangsmåten for å løse vern av bygg som dette, med status som «fredet» og ikke «vernet» enkeltminne, det vil si at det i hovedsak er eksteriøret som er fredet, og hvorvidt en «tilbakeførings-strategi» av interiøret slik det er "Hele fløyen der kjøkkenet og restauranten ligger ble totalskadet den kvelden, og tre års hardt arbeid og tunge investeringer gikk opp i flammer."
gjort på Nedre Foss Gård, er riktig løsning. Bygget hadde ikke mange spor etter det som tidligere hadde vært. På hvilken måte redigerer vi forståelsen av fortiden i en slik strategi? En alternativ ide hadde vær I_ å beholde det originale eksteriøret, men transformere innsiden på en måte som gjorde det tydeligere at dette ikke var tenkt som et autentisk interiør. Det viktige er uansett å finne stedets ånd, identitet og verdier i bygget, og
