Fagpressenytt

Førsteinntrykket av Ruben Løyning (33) er at han er en sindig mann fra skogtraktene inn mot svenskegrensen. Smilet sitter løst, men det kan også gnistre til i de mørkebrune øynene. Som hovedverneombud hos Eidsiva ble han stemplet som både kranglefant og paragrafrytter av ledelsen, og til slutt ble påkjenningen for stor. Men erfaringene kan komme godt med når han nå tar seg av medlemmene i et stort distrikt.
Artikkelen skal i hovedsak handle om fagforeningsmannen, men vi skal også innom farsrollen, veteranbiler og skredet på Gjerdrum. La oss ta det fra begynnelsen.
Ruben er nest eldst i en søskenflokk på fire gutter. Han er født i Bergen, og har vokst opp i Solør-Odal-regionen, der familien flyttet mye. De siste 12 årene har han bodd på Åbogen i Eidskog, og nå er han i gang med å bygge hus i Kongsvinger sammen med kjæresten.

Skulle bli bonde
Mange små gutter fabler om yrker som brannmann eller fotballspiller. For Ruben var det annerledes.
- Jeg skulle bli bonde. Morfar hadde småbruk i Etne og lærte meg mye rart, sier Ruben. Første jobben fikk han på en gård som 12-åring.
- Der gjorde jeg alt mulig, spadde møkk og matet dyrene, og etter tre måneder ville jeg ha pengene mine. Men de kom aldri, så jeg hadde jobbet gratis. De våknet fagforeningsinstinktet til liv.
Den ivrige gutten syntes arbeidet var så artig, at da bonden ropte på han og en kompis da de syklet forbi