Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Morten Fastvold er humanist, filosof og forfatter. Denne artikkelserien er en oppfølging av «Humanismens ideer del I» og presenterer ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
Humanismens ideer del 2
John Stuart Mill (1806 73)
Britisk filosof som forfektet en nytte- eller konsekvensetikk i kombinasjon med et liberalt og demokratisk tenkesett. Mill ble en av sin tids ledende intellektuelle i den engelskspråklige verden, og var på sine eldre dager en iherdig talsmann for feminisme og likestilling.
10 moderne tenkere som er viktige for humanismen
Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går tilbake til antikken.
I denne artikkelserien presenteres ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
1. August Comte
2. Charles Darwin
Siden «demokrati» i dag er et honnørord, er det lett å glemme at man i opplysningstiden og til langt ut på attenhundretallet anså demokrati som noe heller tvilsomt. Da ble demokrati forbundet med kaos og anarki, fordi man fryktet at de brede masser manglet den kunnskap og modenhet som kreves for å velge dem som skal styre staten.
Like fullt fikk kravet om demokrati vind i seilene. Årsakene var mange, ikke minst den industrielle revolusjon, som frembrakte en raskt voksende arbeiderklasse samt et nyrikt borgerskap som utfordret landeier-adelens tradisjonelle hegemoni. Betydelige reformer var påkrevd hvis man ville unngå en reprise av den franske revolusjon.
Men hvilke? Det var langt mindre klart. Når det syntes umulig å stanse utviklingen mot demokrati med akseptable midler, gjaldt det å finne den mest egnede form for demokratisk styresett. Her fantes flere ulike modeller, og ingen fasit.
I den unge staten USA hadde alle voksne, frie menn fått stemmerett. Det ble ansett som et vågalt eksperiment som ble livlig diskutert. Franskmannen Alexis de Tocqueville dro over Atlanteren for å studere dette eksperimentet på nært hold, og hans dom over demokratiet i Amerika var langt fra knusende. Men Amerika hadde da også et likhetssamfunn av et helt annet slag enn de europeiske.
Født inn i utilitaristenes leir
Demokrati og likhet ble ansett som to sider av samme sak. Dette ble underbygd av en ny filosofisk retning kalt utilitarisme, der Jeremy Bentham (1748 1832) var frontfiguren og James Mill hans svorne disippel. Og det var midt i utilitaristenes leir at John Stuart Mill kom til verden i 1806, som den førstefødte til ekteparet James og Harriet Mill.
Betegnelsen utilitarisme er avledet av det engelske ordet utility, som betyr nytte. Og denne filosofiens utgangspunkt er naturalistisk og hedonistisk: at vi mennesker og alt annet levende søker det nyttige og behagelige og skyr smerte og ubehag. Bentham bygger her videre på arven fra så vel den skotske opplysningsfilosofen David Hume som den franske opplysningsfilosofen Claude Adrien Helvétius, som var i kretsen rundt Denis Diderot.
Utilitarismens demokratiske sinnelag gir seg utslag i prinsippet om at enhver nytte eller glede av en gitt intensitet, uansett hvilken, og uansett hvem som føler den, skal telle likt. Derfra er det ikke langt til kravet om én mann, én stemme i politikken. Utilitaristene var da også kjernetroppen i en gruppe kalt «de filosofiske radikalere», som krevde stemmerett for alle menn, uansett rang og inntekt.
En eksepsjonell oppdragelse
Jeremy Bentham fikk æren av å bli lille Johns gud
