Anmeldt av: Vidar Enebakk, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora
Hessen skal ha honnør for å sette viktige forskningsetiske spørsmål på dagsordenen. Han gir et forsvar for akademia og den frie forskningen, og diagnosen er at hele det vitenskapelige verdensbildet fra opplysningstiden nå er under press. Det er altså ikke forskning som sådan som er truet, og teknologioptimismen er utbredt, så analysen avgrenser seg til en mer fundamental forestilling om «vitenskap som sannhetssøken». Både historisk og institusjonelt har dette akademiske idealet vært knyttet til universiteter og høyskoler, forklarer Hessen. Det nye er at friheten fra staten er i ferd med å bli erstattet med avhengighet av markedet, og dette truer forskernes frihet til å søke sannheten på vitenskapens premisser. Det er altså ikke samfunnets krav om relevans som er problemet, men dreiningen «fra nytte til utbytte». Tidligere klarte universitetene å balansere hensynet til både dannelse og verdiskaping, hevder Hessen, men nå er sannhetssøken og kritisk tenkning i ferd med å bli fortrengt av markedsorientering, ekstern finansiering og kommersialisering.
Selv om tonen i boka er litt dyster, er den ikke et selvhøytidelig sukk fra det akademiske elfenbenstårne