Fagpressenytt

- Puuh, nå kan jeg senke skuldrene, sukker den regiontillitsvalgte i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) fornøyd, straks hun har gått i land fra skyssbåten.
Med en kraftig motor under dørken, tar det bare 15 minutter fra hvitmalt småbyidyll i Kragerø til gammel eikeskog, rullesteinsstrender og endeløse dønninger.
En kraftig sønnavind griper lystig tak i de korte, blonde lokkene. 54-åringen leder energisk an, opp til fyrmesterboligen og deretter ut til den vide horisonten på andre siden av skogen.
- Hør lyden av havet! Er det ikke deilig?!

Ikke som forventet. Kontrasten er enorm til arbeidsplassene hun har vært tilknyttet i nesten tre tiår, bak høye murer, blant farlige kriminelle. Nesten like lenge har hun påtatt seg verv i fagforeningen. I august gikk hun over til å jobbe som regiontillitsvalgt på fulltid, med kontor i Tønsberg. Planen var klar.
- Jeg skulle reise rundt til alle enhetene og bli kjent med medlemmene, spesielt de i friomsorgen som jeg ikke kjenner like godt fra før. Men sånn ble det ikke. Allerede i oktober kom beskjeden om at flere enheter skulle legges ned, tre av dem i hennes område. Først rettet de tillitsvalgte innsatsen sin mot politikerne, i et håp om at man skulle få dem til å snu. Men da regjeringen inngikk forlik med KrF, skjønte de at løpet var kjørt.
- Etter det har det bare gått i hundre med nedleggelser, omstillinger og avtaler. Møte på møte. Etaten har aldri vært i en slik prosess før, så det er egentlig ingen som kan dette.
Kivle synes det går altfor fort. - I løpet av tre måneder kaster man ut både innsatte, ansatte og husdyr. Det er uverdig! Man har jo med mennesker å gjøre, men det eneste man tenker på, er å legge ned enheter så raskt som mulig for å spare noen e