Ren Mat
07.12.2021
For James Rebanks er ikke spørsmålet hva vi skal spise, men hvordan vi skal dyrke. Og svarene gir han i praksis, både som bonde og forfatter.
JEG HAR EN GLOBAL VISJON. Men den er beskjeden: En bonde og en gård om gangen, sier James Rebanks. Sauebonden fra Cumbria i England er for tiden på Norges-visitt, men innlosjert på karantenehotell i Oslo. Over en Teams-kaffe deler bonden, som de siste årene har gjort stor suksess med sine personlige betraktninger fra den britiske landsbygda, litt av grunnen til at han, tross dystre beskrivelser av dagens matsystemer, er «dypt optimistisk».
- Gjennom en tyveårsperiode har jeg gått fra å egentlig ikke høre på miljøvernere og økologer - som jeg trodde ikke forsto min virkelighet - til å ha en dialog hvor vi respekterer hverandre og jobber sammen. Min forståelse av hva de ønsker og hva naturen trenger er mye større, og det meste av det de forteller meg er ting som er mulig å gjennomføre, sier Rebanks, hvis familie har vært bønder i The Lake District i over 600 år.
Gården er ikke så stor. Men den er delt opp i 45 jorder, og huser kuer, tre griser og 450 sauer. Det var sauene som først brakte Rebanks' betraktninger om livet på landet ut i eteren. Lavmælt Twitter-aktivisme har nå blitt til to bøker; Sauebondens liv fra 2015 skildrer et liv de fleste av oss har mistet nærheten til. Den forteller om et utforende yrke, men er samtidig en kjærlighetserklæring til jorda og dyra, og ble en kritikerrost suksess. Og i høst kom Livet på landet, en historie om hvordan landskapene rundt oss har blitt drevet mot kollaps, om tap av natur og matsystemer som ikke er bærekraftige. Men samtidig skildres håpet, og redskapene for hvordan vi kan gjenopprette levende jordliv, fruktbare enger og beiter.
DET ER EGENTLIG enkle tiltak som må til, forteller Rebanks til Ren Mat. Mer våtland. Hvordan sauene beiter. Overgangene mellom beiteland og skog.
- Mange av svarene kan vi finne i fortiden, og mange kan vi finne i vitenskapen. Vi må tenke nytt om hva det vil si å være bonde - og hva vi krever av bønder, sier Rebanks, som selv startet prosessen med å legge om driften av gården etter et besøk av naturvernene Lucy Butler og Will Cleasby fra Eden Rivers Trust i 2008. Det endret familiens syn på hvordan en forvalter jorder, enger og beitemark. Nå vil han drive et jordbruk med, ikke mot naturen. Og han legger til rette for at ville vekster, insekter og dyr kan vokse og bo på steder som en gang ble utvunnet for produktivitet.
- Lenge så man på bønder bare som matprodusenter og business-folk, og jo mer «amerikanske» og nådeløse de var, desto mer beundret en dem. Men nå må vi innrømme at det ikke fungerer. Vi må finne det beste kompromisset mellom vårt behov for mat, og behovet for biodiversitet og karbonfangst. Og jeg er optimist fordi det er mulig, forteller Rebanks, men legger til at utfordringene landbruket og matsystemene står ovenfor må puttes tilbake i en politisk kontekst.
-Hvis noen sier «dette blir for dyrt, jeg trenger hjelp, jeg må beskyttes fra amerikanske hand
Gå til mediet- Gjennom en tyveårsperiode har jeg gått fra å egentlig ikke høre på miljøvernere og økologer - som jeg trodde ikke forsto min virkelighet - til å ha en dialog hvor vi respekterer hverandre og jobber sammen. Min forståelse av hva de ønsker og hva naturen trenger er mye større, og det meste av det de forteller meg er ting som er mulig å gjennomføre, sier Rebanks, hvis familie har vært bønder i The Lake District i over 600 år.
Gården er ikke så stor. Men den er delt opp i 45 jorder, og huser kuer, tre griser og 450 sauer. Det var sauene som først brakte Rebanks' betraktninger om livet på landet ut i eteren. Lavmælt Twitter-aktivisme har nå blitt til to bøker; Sauebondens liv fra 2015 skildrer et liv de fleste av oss har mistet nærheten til. Den forteller om et utforende yrke, men er samtidig en kjærlighetserklæring til jorda og dyra, og ble en kritikerrost suksess. Og i høst kom Livet på landet, en historie om hvordan landskapene rundt oss har blitt drevet mot kollaps, om tap av natur og matsystemer som ikke er bærekraftige. Men samtidig skildres håpet, og redskapene for hvordan vi kan gjenopprette levende jordliv, fruktbare enger og beiter.
DET ER EGENTLIG enkle tiltak som må til, forteller Rebanks til Ren Mat. Mer våtland. Hvordan sauene beiter. Overgangene mellom beiteland og skog.
- Mange av svarene kan vi finne i fortiden, og mange kan vi finne i vitenskapen. Vi må tenke nytt om hva det vil si å være bonde - og hva vi krever av bønder, sier Rebanks, som selv startet prosessen med å legge om driften av gården etter et besøk av naturvernene Lucy Butler og Will Cleasby fra Eden Rivers Trust i 2008. Det endret familiens syn på hvordan en forvalter jorder, enger og beitemark. Nå vil han drive et jordbruk med, ikke mot naturen. Og han legger til rette for at ville vekster, insekter og dyr kan vokse og bo på steder som en gang ble utvunnet for produktivitet.
- Lenge så man på bønder bare som matprodusenter og business-folk, og jo mer «amerikanske» og nådeløse de var, desto mer beundret en dem. Men nå må vi innrømme at det ikke fungerer. Vi må finne det beste kompromisset mellom vårt behov for mat, og behovet for biodiversitet og karbonfangst. Og jeg er optimist fordi det er mulig, forteller Rebanks, men legger til at utfordringene landbruket og matsystemene står ovenfor må puttes tilbake i en politisk kontekst.
-Hvis noen sier «dette blir for dyrt, jeg trenger hjelp, jeg må beskyttes fra amerikanske hand
