Skolelederen
07.03.2019
Barnehagen som organisasjon er i endring, både egen og andres forskning viser til dette. Også rapporten «Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv - et kunnskapsgrunnlag» (Kunnskapsdepartementet 2018), viser til slike endringer. Spørsmålet er hva dette har å si for styrerrollen. Går vi i retning av en ønsket styrerrolle?
FIRE SENTRALE UTvIKLINGSTREKK
BARNEHAGEORGANISASJONEN I ENDRING
Den tradisjonelle barnehagen hadde 3-5 avdelinger, en pedagogisk leder samt 2 assistenter på hver avdeling. Styrer var leder for barnehagen, og hadde sammen med de ansatte nokså stor grad av autonomi. Barnehagen hadde en relativt flat struktur; pedagogiske ledere og assistenter gjorde stort sett de samme oppgavene. Styrer deltok i det daglige arbeidet, og ledet i fellesskap med de andre ansatte i barnehagen. Strukturen kan ses som en konsekvens av kulturen; barnehagen var preget av en likhetskultur (Helgøy mfl., 2010; Smeby, 2011; Steinnes & Haug, 2013, Larsen og Slåtten 2014, 2017). Styrer deltok lite i eksternt arbeid, og relativt lite tid ble brukt på administrative oppgaver.
De tradisjonelle barnehagene finnes fremdeles, men variasjonen er større. I dag er halvparten av barnehagene private, disse er igjen svært ulike. Vi har familiebarnehager, små og store enkeltstående barnehager, barnehager eid av stiftelser og andre som inngår i store internasjonale og kommersielle kjeder. Skillet mellom kommunale og private barnehager er ikke det som slår mest ut når det gjelder ulikheter. Rapporten fra ekspertutvalget (KD 2018), viser til at det først og fremst er størrelsen som har betydning. Store barnehager skiller seg vesentlig fra de små, og store kommunale og private eiere med mange barnehager, skiller seg vesentlig fra eiere med bare en eller få barnehager. En sentral forskjell mellom store og små barnehager er at de store har en mer hierarkisk struktur. Det er grunn til å tro at dette kan føre til at også likhetsidealet får mindre fotfeste
Gå til medietBARNEHAGEORGANISASJONEN I ENDRING
Den tradisjonelle barnehagen hadde 3-5 avdelinger, en pedagogisk leder samt 2 assistenter på hver avdeling. Styrer var leder for barnehagen, og hadde sammen med de ansatte nokså stor grad av autonomi. Barnehagen hadde en relativt flat struktur; pedagogiske ledere og assistenter gjorde stort sett de samme oppgavene. Styrer deltok i det daglige arbeidet, og ledet i fellesskap med de andre ansatte i barnehagen. Strukturen kan ses som en konsekvens av kulturen; barnehagen var preget av en likhetskultur (Helgøy mfl., 2010; Smeby, 2011; Steinnes & Haug, 2013, Larsen og Slåtten 2014, 2017). Styrer deltok lite i eksternt arbeid, og relativt lite tid ble brukt på administrative oppgaver.
De tradisjonelle barnehagene finnes fremdeles, men variasjonen er større. I dag er halvparten av barnehagene private, disse er igjen svært ulike. Vi har familiebarnehager, små og store enkeltstående barnehager, barnehager eid av stiftelser og andre som inngår i store internasjonale og kommersielle kjeder. Skillet mellom kommunale og private barnehager er ikke det som slår mest ut når det gjelder ulikheter. Rapporten fra ekspertutvalget (KD 2018), viser til at det først og fremst er størrelsen som har betydning. Store barnehager skiller seg vesentlig fra de små, og store kommunale og private eiere med mange barnehager, skiller seg vesentlig fra eiere med bare en eller få barnehager. En sentral forskjell mellom store og små barnehager er at de store har en mer hierarkisk struktur. Det er grunn til å tro at dette kan føre til at også likhetsidealet får mindre fotfeste
