Fagpressenytt

Gunvor Wåde er tredve år og heter Gipling til mellomnavn. Hun ble ferdig radiograf i 2012, så tok hun master, og derfra bar det rett inn i en tilværelse som stipendiat. Nå har hun disputert. Her forteller hun om veien frem til doktortittelen.
- Gratulerer med doktorgraden, det er to uker siden disputasen, har du landet?
- Tusen takk, de siste to ukene før disputasen var veldig hektiske, så var det deadline for emnet jeg er ansvarlig for på jobben, så det har gått i ett, sier Wåde, som nå er blitt førsteamanuensis ved OsloMet, der hun frem til disputasen var stipendiat.
Wåde er opprinnelig fra Steinkjer nord i Trøndelag. Hun studerte radiografi ved det som da het Høgskolen i Sør-Trøndelag, der hun var ferdig i 2012.
- Var det et bevisst valg at du ville bli radiograf?
- Også for meg var det litt tilfeldig. På videregående vet man gjerne ikke helt hva man vil bli, en venninne hadde valgt radiografi, og det var veien inn for meg, sier Wåde og legger til:
- Men som så mange andre likte jeg kombinasjonen av det teknologiske og menneskelige. Og da jeg først hadde begynt, var det veldig interessant, jeg trivdes veldig godt.
- Radiografi er jo et veldig yrkesrettet studium, tenkte du allerede fra start at du ville forske?
- Nei. Men da jeg var ferdig i Trondheim, var jeg ikke helt klar for å begynne å jobbe, så jeg begynte på en master i biomedisin ved nåværende OsloMet. De hadde åpnet dette studiet også for radiografer, da det ikke var så mange andre mastertilbud for oss.
På studiet, der hun tilhørte en minoritet på seks radiografer, fikk hun muligheten til å dra på utveksling.

«Jeg var veldig klar for å oppleve verden og læ