Som eldre mann er jeg opptatt av å rydde i mange ting, også i egne trosforestillinger. Her kommer derfor et ærlig forsøk på å gjøre opp status for min kristne tro og kirkelige praksis.
Jeg ønsker også å stimulere andre til å tenke igjennom sin trosreise. Å gjøre dette er både skremmende og beroligende. Skremmende fordi noen viktige holdepunkter i livet forsvinner. Beroligende fordi jeg tror på en Gud som viser romslighet for mine forsøk på å forstå livets mysterier.
Hvilke forestillinger og praksis som jeg vokste inn i er blitt styrket gjennom livet? Og hvilke er blittsvekket eller har forsvunnet?
Jeg vokste opp i Den norske kirke. Etter hvert skjønte jeg at denne kirken tilhørte den typen kristne kirkesamfunn som legger stor vekt på at troen skal utformes i skriftlige tekster. Vi leser for eksempel den apostoliske trosbekjennelsen hver søndag, trolig for å understeke troens teologiske grunnlag. Dette er en tekst fra 700-tallet, skrevet i et språk og innenfor en forståelse av verden som sikkert ga mening for de som levde da.
Det er kanskje på høy tid å nyskrive en trosbekjennelse for vår tid?
Jeg har ofte tenkt på lesningen av trosbekjennelsen og andre tekster i gudstjenesten som ekskluderende handlinger. Ekskluderende for medlemmer med liten intellektuell kapasitet, slik at de verken kan lese eller forstå slike tekster. En ny tekst m
