NJF-magasinet
21.10.2020
- Arbeiderpartiet har betydd mye. Men uten fagbevegelsen er partiet ingenting, sier avtroppende stortingspolitiker Martin Kolberg (71).
Han ble født på Egge i Lier like etter krigen. I en typisk arbeiderfamilie der pappa Kjell jobbet på jernbanen, mens mamma Ruth var husmor som de fleste andre kvinner på den tiden. Den ene bestefaren til Martin Kolberg var forskalingssnekker, og den andre jobbet skift på Sande Paper Mill hele livet.
- Dette skapte for meg en bevisst holdning til klasse, og selv ble jeg født inn i en ekte proletarfamilie der det var forbudt å kritisere Einar Gerhardsen eller Arbeiderpartiet. Mine foreldre var ikke aktive, men dønn partifolk. Dette var jo den første fasen da arbeiderklassen fikk selvtillit til å ta styringen i landet, sier Kolberg på utpust, og fortsetter på innpust:
- Jeg husker ennå fagforeningsboka vår med stempel i. Den lå alltid framme, forteller Ap-politikeren i dress, slips og med partinålen stolt på brystet.
Kolberg ble i høyeste grad aktiv. Han har hatt en rekke verv i Ap og har sittet på Stortinget siden 2009. Det har vært aktivitet i helg og søkn - som det heter i Lier - siden høsten 1973.
Alvorlig. Martin Arvid var en alvorlig og stille gutt som møtte opp på skolen i Lier med nykjemma hår. Da lærerinnen spurte mamma Ruth om det var noe galt med sønnen, avviste hun det med at Martin Arvid bare var sånn.
- Dette har egentlig fulgt meg hele livet. Folk ser på meg som han alvorlige politikeren. Kanskje får jeg en sånn attityde og seriøs maske når det blir alvor?
Han ser egentlig ikke noe alternativ heller. - Skulle jeg liksom stå der og smile når jeg kommenterte viktige saker med Siv Jensen ved siden av meg, da? Det virker litt fjernt. Det har aldri vært kjedelig, og hvis jeg ikke hadde hatt en indre motor og hatt det moro, ville jeg aldri ha holdt på så lenge, sier han.
Han kan imidlertid forsikre om følgende: - Egentlig er jeg en veldig morsom fyr altså! Kolberg ler høyt og rungende og griper med en fast hånd om kaffekoppen.
Kampen fortsetter. Men latteren tar brått slutt n�
Les opprinnelig artikkel- Dette skapte for meg en bevisst holdning til klasse, og selv ble jeg født inn i en ekte proletarfamilie der det var forbudt å kritisere Einar Gerhardsen eller Arbeiderpartiet. Mine foreldre var ikke aktive, men dønn partifolk. Dette var jo den første fasen da arbeiderklassen fikk selvtillit til å ta styringen i landet, sier Kolberg på utpust, og fortsetter på innpust:
- Jeg husker ennå fagforeningsboka vår med stempel i. Den lå alltid framme, forteller Ap-politikeren i dress, slips og med partinålen stolt på brystet.
Kolberg ble i høyeste grad aktiv. Han har hatt en rekke verv i Ap og har sittet på Stortinget siden 2009. Det har vært aktivitet i helg og søkn - som det heter i Lier - siden høsten 1973.
Alvorlig. Martin Arvid var en alvorlig og stille gutt som møtte opp på skolen i Lier med nykjemma hår. Da lærerinnen spurte mamma Ruth om det var noe galt med sønnen, avviste hun det med at Martin Arvid bare var sånn.
- Dette har egentlig fulgt meg hele livet. Folk ser på meg som han alvorlige politikeren. Kanskje får jeg en sånn attityde og seriøs maske når det blir alvor?
Han ser egentlig ikke noe alternativ heller. - Skulle jeg liksom stå der og smile når jeg kommenterte viktige saker med Siv Jensen ved siden av meg, da? Det virker litt fjernt. Det har aldri vært kjedelig, og hvis jeg ikke hadde hatt en indre motor og hatt det moro, ville jeg aldri ha holdt på så lenge, sier han.
Han kan imidlertid forsikre om følgende: - Egentlig er jeg en veldig morsom fyr altså! Kolberg ler høyt og rungende og griper med en fast hånd om kaffekoppen.
Kampen fortsetter. Men latteren tar brått slutt n�
