Jeg er opptatt av at Norges forskere skal få større muligheter til å teste ut sine egne ideer. De største gjennombruddene kommer fra den grunnforskningen som forskerne selv har initiert. Derfor må det bli større faglighet i Forskningsrådet enn det er i dag. Tillitsforholdet mellom rådet og forskerne må bli bedre, og en større andel av forskningsmidlene bør gå til slike frie prosjekter, sier Ottersen til Morgenbladet. Han sier han også ønsker et bedre forhold mellom forskerne og Forskningsrådet.
Tilliten må styrkes, og Forskningsrådet må tydelig på banen når viktige verdier som forskningens frihet og uavhengighet står på spill, sier Ottersen.
Ikke selvskreven
Ifølge Egil Kallerud, spesialrådgiver i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og mangeårig redaktør av bladet Forskningspolitikk, er Ottersen en god kandidat.
Det er ingen tvil om at Ottersen er en god søker, men han har jo også vært i klinsj med Forskningsrådet. Så her får hovedstyret i Forskningsrådet noe interessant å ta stilling til, sier Kallerud til Morgenbladet. Ottersen er en god kandidat, men ikke selvskreven, sier han.
Også Kyrre Lekve, tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet og nå assisterende direktør ved forskningssenteret Simula, påpeker at Ottersen har markert seg på tvers av Forskningsrådets politikk.
Det vil derfor fremstå som unaturlig om han skulle bli direktør, sier Lekve.
Jeg oppfatter at han ønsker å vingeklippe Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for grunnleggende forskning ved å overføre midler direkte til universitetene, og at han viser svært liten forståelse for forskning for samfunnsutfordringene. Han har også vært konsistent motstander av Forskningsrådets rolle som endringsagent i det norske forskningssystemet. Da mener jeg Ottersen ikke vil være egnet som direktør.
Forstår forskning
Leder av forskningssenteret CEES, Nils Chr. Stenseth, er av en annen oppfatning.
Han har ganske nylig vært forsker på gulvet og vet derfor hva grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning er. Og så har han, i tillegg, et veldig godt politisk nettverk, sier Stenseth til avisen.
Akkurat disse to egenskapene er det en direktør for det ene store forskningsrådet vi har i Norge, må ha. Det finnes nok av gode toppforskere som vil være håpløse direktører. Og det finnes mang en god manager som aldri vil kunne få en virkelig dyp forståelse av hva forskning handler om.
Stillingen som administrerende direktør er en åremålsstilling på seks år. Arvid Halléns årslønn er på 2,17 millioner kroner i året.
Avviser interesse
Ifølge avisen avkrefter følgende personer at de er aktuelle for stillingen:
Gunnar Bovim, rektor ved NTNU
May-Britt Moser, professor ved NTNU
Terje Mørland, direktør i Nokut
Arne Røttingen, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet
Forskningsrådets divisjonsdirektører Anne K. Fahlvik, Anders Hanneborg, og Jesper Werdelin Simonsen vil ikke bekrefte eller avkrefte om de er aktuelle.
