Fagpressenytt

For et par år siden avsluttet jeg en doktorgrad der jeg strevde med begrepet praktisk. Praktisk undervisning, praktiske læringsformer eller arbeidsformer, en mer praktisk skole; hva betyr det, hvordan gjør vi det, og ikke minst, hvorfor? Jeg synes ikke jeg fant noe godt svar, for praktisk viste seg å kunne dreie seg om alt fra å yrkesrette skolen til det lærer Olga sa i et intervju: «For noen er det jo praktisk at vi er i gangen og har en matte der vi skal forflytte oss, altså bruk av hele kroppen [...].»1 Og når vi da kommer til spørsmålet
hvorfor (hvorfor rulle rundt på ei matte?), så kan svaret noen ganger rett og slett være at elevene trenger et avbrekk fra klasserommet.2 Ja, jeg vet: Dette er satt på spissen. Men der står det kanskje godt for å illustrere vanskelighetene med å forstå hva praktisk undervisning er.
Det siste året har studentene mine laget undervisningsopplegg i norskfaget med utgangspunkt i blant annet musikk og skjønnlitteratur. Dette arbeidet har økt min forståelse av betydninga av for eksempel musikk i læringssammenheng. Her har jeg også basert meg på Hetland og Lundes rapport fra 2021 som gir mange gode argumenter og forskningsbelegg for å ta i bruk sansene i læringsarbeid.3

Det er nå begrepet estetisk kommer inn i bildet. Begrepet estetisk har den ulempen at det gjerne blir forstått som noe som er vakkert eller tiltalende.4 Jeg kaller det en ulempe, for hvordan eller hvorfor skal læringa jeg planlegger, være vakker? Estetisk kan ha en annen betydning også, i alle fall etymologisk: «den kunnskap som kommer gjennom sansene».5 Og mens vi er inne på tvetydige ord: Også ord som følelse kan ha flere betydninger. Vi kan føle en ruglete overflate med fingrene, og vi kan føle oss redde, glade, osv. Ordet berørt bæ