Ren Mat
13.09.2016
På Øverland Gård i Bærum ligger Norges første andelslandbruk, etablert for ti år siden. I dag er det flere enn seksti slike bruk rundt om i landet. - Det har tatt helt av, sier Jolien Perotti som har vært med fra starten, - over all forventning!
MELLOM bærbuskene tripper hønene. En unge løper etter dem med veivende armer og sneier forbi buksebeina til Jolien. Hun følger ham med blikket. - En herlig boltreplass for barn, humrer hun.
Sauene gresser og lam hopper brekende rundt. - Vi låner dem fra en økologisk gård i nærheten, de beiter her om sommeren og resten av året leverer de møkk til oss, sier Jolien.
Vi passerer to drivhus på høyre side, et hønsehus på venstre. En måned gamle kyllinger har mistet mesteparten av dunet, de trenger seg frem, Jolien løfter en brunfarget liten rakker. - De er så menneskeglade, så kontaktsøkende, sier hun.
Kyllingene er klekket ut i et klasserom, og skoleelevene har fulgt dem i de tre ukene det tar. Elevene i denne skolehagen som Jolien driver for Steinerskolene i Bærum og Oslo har mye å følge med på gjennom sesongen. Høner, grønnsaker, korn og bær. Skolehagen ligger også på Øverland som er eiet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Siden 2005 har hun tilbrakt mesteparten av sin hverdag her med en fot i hver leir; skolehager og andelslandbruk. Hun var med å dra i gang et folkeengasjement, i dag spiser rundt 5000 mennesker mat fra andelsgårder, 450 av disse fra Øverland, som var den første og som feirer tiårsjubileum i år.
- Flere vil ha tilgang på økologiske og kortreiste råvarer, og når etterspørselen øker blir det en dominoeffekt. Det tror jeg er litt av forklaringen på boomen, sier Jolien. - Og veksten bare fortsetter!
ANDELSLANDBRUK er en jordbrukspraksis og omsetningsform, og kanskje det nærmeste du kommer å være bonde uten å være det. De fleste andelsgårder driver etter agroøkologiske prinsipper. - Andelslandbruk startet på sekstitallet som en reaksjon mot et industrilandbruk basert på kjemisk-syntetiske - og ikke-fornybare innsatsmidl
Gå til medietSauene gresser og lam hopper brekende rundt. - Vi låner dem fra en økologisk gård i nærheten, de beiter her om sommeren og resten av året leverer de møkk til oss, sier Jolien.
Vi passerer to drivhus på høyre side, et hønsehus på venstre. En måned gamle kyllinger har mistet mesteparten av dunet, de trenger seg frem, Jolien løfter en brunfarget liten rakker. - De er så menneskeglade, så kontaktsøkende, sier hun.
Kyllingene er klekket ut i et klasserom, og skoleelevene har fulgt dem i de tre ukene det tar. Elevene i denne skolehagen som Jolien driver for Steinerskolene i Bærum og Oslo har mye å følge med på gjennom sesongen. Høner, grønnsaker, korn og bær. Skolehagen ligger også på Øverland som er eiet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Siden 2005 har hun tilbrakt mesteparten av sin hverdag her med en fot i hver leir; skolehager og andelslandbruk. Hun var med å dra i gang et folkeengasjement, i dag spiser rundt 5000 mennesker mat fra andelsgårder, 450 av disse fra Øverland, som var den første og som feirer tiårsjubileum i år.
- Flere vil ha tilgang på økologiske og kortreiste råvarer, og når etterspørselen øker blir det en dominoeffekt. Det tror jeg er litt av forklaringen på boomen, sier Jolien. - Og veksten bare fortsetter!
ANDELSLANDBRUK er en jordbrukspraksis og omsetningsform, og kanskje det nærmeste du kommer å være bonde uten å være det. De fleste andelsgårder driver etter agroøkologiske prinsipper. - Andelslandbruk startet på sekstitallet som en reaksjon mot et industrilandbruk basert på kjemisk-syntetiske - og ikke-fornybare innsatsmidl