Ren Mat
07.12.2021
- Koblingen mellom landbruk og tekstil er brutt, mener Bjørg Minnesjord ved Telespinn. Men hos henne høstes fortsatt ulla fra det gamle kulturlandskapet i området, og koblingen lever i beste velgående i Svartdal.
VI KAN TRYGT si at det har gått inflasjon i kles- og tekstilbransjen. Ull blir dumpa, og usolgte klær fra kjedebutikkenes overproduksjon blir satt fyr på. Som med matproduksjon har tekstilproduksjon blitt noe abstrakt. Det er noe som gjøres langt unna, med utstrakte verdikjeder og mange sjømil på transportskip. Det er noe vi ikke ser, og ikke har noe forhold til.
I ytterkanten av dagens tekstilindustri finner vi Telespinn. Noen vil mene at det er gammeldags med gårdsspinnerier. Men det siste tiåret har slike småskala spinnerier blomstret opp rundt om i verden. Bruk av lokale ressurser, en fornyet interesse for håndverk og tradisjon, ull fra særegne husdyr, produksjon tettere knyttet til landbruk og natur og gjennomsiktighet vitner om et stille opprør mot fast fashion-monsteret.
DET DURER OG GÅR i maskinene på spinneriet på gården Midt-Svartdal. Bjørg Minnesjord og Mari Kjennbakken har henta geiteflokken ned fra fjellet tidligere samme dag. I morgen skal de klippes, og ulla skal sorteres, vaskes, farges og bli til garn - en prosess som foregår fra start til slutt på gården. - Hver høst er det en avveining når geitene skal ned fra fjellet. Nå er ikke beitet like godt lenger og de ventet på meg. Likevel fikk jeg en følelse av at de ville være der litt lenger, forteller Bjørg når vi møter henne i spinneriet. Nå var de så langhåra at Bjørg måtte hente dem.
- Mohairgeitene er fabelaktige til å rydde. Landskapet var jo i ferd med å gro igjen da jeg kjøpte gården i 2001. De likner mjølkegeita og trives i tørt og bratt fjellandskap. Og de liker kratt og lauv, sier Bjørg. I dag finnes det omtrent 1500 mohairgeiter i Norge.
Telespinngarnet av mohair skiller seg ut, ikke bare fordi de har fra jord til nøste-produksjon. Garnet herfra er blankt, glatt og slitesterkt. Fargepaletten er også en del av spinneriets særpreg. Ulla farges før den spinnes, og på denne måten kan mye ull farges i samme fargebad. Vann og energi spares, og det gir et unikt fargespill i garnet. Telespinn er nesten alene i Norge om å spinne ull fra geit. - Jeg ser på Telespinn som en kompetansebedrift som kan være med
Gå til medietI ytterkanten av dagens tekstilindustri finner vi Telespinn. Noen vil mene at det er gammeldags med gårdsspinnerier. Men det siste tiåret har slike småskala spinnerier blomstret opp rundt om i verden. Bruk av lokale ressurser, en fornyet interesse for håndverk og tradisjon, ull fra særegne husdyr, produksjon tettere knyttet til landbruk og natur og gjennomsiktighet vitner om et stille opprør mot fast fashion-monsteret.
DET DURER OG GÅR i maskinene på spinneriet på gården Midt-Svartdal. Bjørg Minnesjord og Mari Kjennbakken har henta geiteflokken ned fra fjellet tidligere samme dag. I morgen skal de klippes, og ulla skal sorteres, vaskes, farges og bli til garn - en prosess som foregår fra start til slutt på gården. - Hver høst er det en avveining når geitene skal ned fra fjellet. Nå er ikke beitet like godt lenger og de ventet på meg. Likevel fikk jeg en følelse av at de ville være der litt lenger, forteller Bjørg når vi møter henne i spinneriet. Nå var de så langhåra at Bjørg måtte hente dem.
- Mohairgeitene er fabelaktige til å rydde. Landskapet var jo i ferd med å gro igjen da jeg kjøpte gården i 2001. De likner mjølkegeita og trives i tørt og bratt fjellandskap. Og de liker kratt og lauv, sier Bjørg. I dag finnes det omtrent 1500 mohairgeiter i Norge.
Telespinngarnet av mohair skiller seg ut, ikke bare fordi de har fra jord til nøste-produksjon. Garnet herfra er blankt, glatt og slitesterkt. Fargepaletten er også en del av spinneriets særpreg. Ulla farges før den spinnes, og på denne måten kan mye ull farges i samme fargebad. Vann og energi spares, og det gir et unikt fargespill i garnet. Telespinn er nesten alene i Norge om å spinne ull fra geit. - Jeg ser på Telespinn som en kompetansebedrift som kan være med
