Fri tanke
23.04.2021
For 45 år siden fikk noen av dem høre at de kom til helvete, i dag synes selv bestemor det er greit med Humanistisk konfirmasjon.
Jeg er ikke sikker på om jeg ville gjort det igjen, sier Grethe Elisabeth Sitter (60).
For 45 år siden var hun en av fire ungdommer i Namsos, som ble borgerlig konfirmert, som det het den gang. Det som skulle være noe fint, ble en belastning. Underveis i kurset ble hun og de andre konfirmantene hengt ut i lokalavisen, og på konfirmasjonsdagen møtte deler av familien ikke opp. Av dem fikk hun verken gaver eller hilsen, som en stilltiende protest mot det upopulære valget. Men det var en lærerik erfaring og ble starten på voksenlivet, det å stå opp for sitt eget valg.
Mye er forandret siden den gang, og ikke minst siden den spede starten i 1951.
KURS I GODT MEDBOERGERSKAP
Universitetslektor og framtidig stifter av Human-Etisk Forbund, Kristian Horn, hadde lovet seg selv at hvis det ikke eksisterte et borgerlig konfirmasjonstilbud til hans datter kom i konfirmasjonsalder - ja, da ville han starte det selv. Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon ble stiftet 19. september 1950, og 6. mai 1951 ble de første 34 ungdommene, inkludert Horns datter Kari, borgerlig konfirmert i Universitetets aula i Oslo. Forut for den høytidelige seremonien, der Oslos ordfører Brynjulf Bull holdt hovedtalen og kirke- og undervisningsminister Lars Moen var til stede, hadde ungdommene gjennomgått et sekstimerskurs i «godt medborgerskap». Kurset inneholdt elementer som forhold til foreldre/søsken/ det annet kjønn, dagliglivets jus, menneskerettigheter, hva det vil si å være voksen - og «moral, etikk, human-etikk. Om toleranse, ved Kristian Horn». Konfirmasjonskurset var påvirket av Horns idé om en skole hvor etikkundervisningen skulle være sentral og skilt fra kristendomsundervisningen.
- Kurset skulle gi ballast inn på veien til å bli voksen og medborgere, derav Borgerlig konfirmasjon. Den gang var tanken at det kanskje en gang skulle bli et offentlig tilbud, men det har Human-Etisk Forbund seinere beveget seg bort ifra. Med navneskiftet til Humanistisk konfirmasjon i 2005 ble tydelig at det handlet om livssynet, og det å tenke over verdier, holdninger, meninger og standpunkt, forteller
Siri Sandberg, rådgiver for konfirmasjon i Human-Etisk Forbund.
- Men ønsket om å gi unge en mulighet til å tenke over sine verdier, hva de står for og hva som er viktig for dem, og ikke minst en høytidelig markering - det er det samme i dag som i 1951.
STOR UTvIKLING
Fra 34 konfirmanter i 1951 til 13.451 i 2021 - i underkant av 20 prosent av årets kull - og til sammen over 300 000 ungdommer i løpet av disse 70 årene. Selv om ideen bak er den samme, har det vært en stor utvikling både av kurset og i hvem konfirmantene er.
- Noen tema har vært med hele tiden - som etikk og menneskerettigheter.
Det har også vært noen tema som har vært med i kurset fordi man har tenkt at dette er viktig for ungdom, men som seinere er tatt ut fordi det er blitt tatt inn i skolen, sier Sandberg.
Som for eksempel kunnskap om andre religioner og
Gå til medietFor 45 år siden var hun en av fire ungdommer i Namsos, som ble borgerlig konfirmert, som det het den gang. Det som skulle være noe fint, ble en belastning. Underveis i kurset ble hun og de andre konfirmantene hengt ut i lokalavisen, og på konfirmasjonsdagen møtte deler av familien ikke opp. Av dem fikk hun verken gaver eller hilsen, som en stilltiende protest mot det upopulære valget. Men det var en lærerik erfaring og ble starten på voksenlivet, det å stå opp for sitt eget valg.
Mye er forandret siden den gang, og ikke minst siden den spede starten i 1951.
KURS I GODT MEDBOERGERSKAP
Universitetslektor og framtidig stifter av Human-Etisk Forbund, Kristian Horn, hadde lovet seg selv at hvis det ikke eksisterte et borgerlig konfirmasjonstilbud til hans datter kom i konfirmasjonsalder - ja, da ville han starte det selv. Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon ble stiftet 19. september 1950, og 6. mai 1951 ble de første 34 ungdommene, inkludert Horns datter Kari, borgerlig konfirmert i Universitetets aula i Oslo. Forut for den høytidelige seremonien, der Oslos ordfører Brynjulf Bull holdt hovedtalen og kirke- og undervisningsminister Lars Moen var til stede, hadde ungdommene gjennomgått et sekstimerskurs i «godt medborgerskap». Kurset inneholdt elementer som forhold til foreldre/søsken/ det annet kjønn, dagliglivets jus, menneskerettigheter, hva det vil si å være voksen - og «moral, etikk, human-etikk. Om toleranse, ved Kristian Horn». Konfirmasjonskurset var påvirket av Horns idé om en skole hvor etikkundervisningen skulle være sentral og skilt fra kristendomsundervisningen.
- Kurset skulle gi ballast inn på veien til å bli voksen og medborgere, derav Borgerlig konfirmasjon. Den gang var tanken at det kanskje en gang skulle bli et offentlig tilbud, men det har Human-Etisk Forbund seinere beveget seg bort ifra. Med navneskiftet til Humanistisk konfirmasjon i 2005 ble tydelig at det handlet om livssynet, og det å tenke over verdier, holdninger, meninger og standpunkt, forteller
Siri Sandberg, rådgiver for konfirmasjon i Human-Etisk Forbund.
- Men ønsket om å gi unge en mulighet til å tenke over sine verdier, hva de står for og hva som er viktig for dem, og ikke minst en høytidelig markering - det er det samme i dag som i 1951.
STOR UTvIKLING
Fra 34 konfirmanter i 1951 til 13.451 i 2021 - i underkant av 20 prosent av årets kull - og til sammen over 300 000 ungdommer i løpet av disse 70 årene. Selv om ideen bak er den samme, har det vært en stor utvikling både av kurset og i hvem konfirmantene er.
- Noen tema har vært med hele tiden - som etikk og menneskerettigheter.
Det har også vært noen tema som har vært med i kurset fordi man har tenkt at dette er viktig for ungdom, men som seinere er tatt ut fordi det er blitt tatt inn i skolen, sier Sandberg.
Som for eksempel kunnskap om andre religioner og
