![Fra bachelor til master Fra bachelor til master](https://www.fagpressenytt.no/sites/default/files/styles/thumbnail/public/articles/web-fra-bachel.png?itok=7ean-FHZ)
De fleste av oss har vært i samme båt. Usikkerheten etter en fullført bachelor. Skal du ut og kjempe i arbeidsmarkedet, eller skal du fortsette studiene dine? Føler du deg kompetent nok til å ta på deg en krevende jobb, eller må du opparbeide deg mer faglig tyngde?
Ifølge SSBs tall var 35,4 prosent av 19-24-åringer i høyere i utdanning i løpet av 2017.
Det forventes totalt at 45 prosent av befolkningen i Norge tar en høyere utdanning i løpet av livet. Ingenting tyder på at denne tendensen bremser opp. Men hvordan tolker man statistikken? Etter som antall høyt utdannede øker eksponentielt, følger også næringslivet tett på. Høyere krav blir satt av arbeidsgivere, i et kompetitivt marked.
Hvordan skal man da klare å skille seg ut i bunken? Er det nok med en bachelorgrad? Flere påstår at en bachelorgrad har blitt det nye vitnemålet. Man kan komme ganske langt med et brennende engasjement, et frivillig verv og en smittende utstråling, men blir stadig møtt av begrensninger.
Masterutdanning er uten tvil en krevende utfordring. Av en masterstudent kreves høy arbeidsmoral og en godt planlagt og strukturert arbeidsmetodikk. Du har som oftest færre forelesninger, men det betyr på ingen måte mer fritid. En mer fleksibel hverdag gir deg muligheten til å sette opp eget tidsskjema, noe man ikke hadde mulighet til på bachelornivå. Selvstendighet går hånd i hånd med selvdisiplin.
Så er det denne berømte masteroppgaven, enhver students største frykt. Men det er i løpet av akkurat denne tiden du utvikler deg både faglig og personlig, ettersom du får muligheten til å gå i dybden i et tema som du virkelig brenner for. Du lærer deg å se det store bildet. Du tar ikke alt du kommer over, for gitt, og du blir flinkere til å tenke kritisk. Det er en modningsfase der du blir bedre kjent med deg selv. Alt dette samtidig som du jobber tett med en bedrift som kan være døren inn til arbeidsmarkedet. En ren vinn-vinn-situasjon.
Fra et rent økonomisk perspektiv ser vi at masterutdannede innenfor økonomisk-administrative fag ligger på toppen av lønnsstatistikken. Fra bachelor til master ser vi en økning i startlønn på 30,5 prosent. Det er en betydelig forskjell som kan utgjøre en stor sum etter at man har trukket fra alle faste månedlige kostnader.
(Tallene er hentet fra NIFUs undersøkelse om brutto ordinær månedslønn for nyutdannede heltidsansatte.)
Som masterutdannet har du tilpasningsevne til å ta på deg flere roller på en arbeidsplass. Dette er meget ettertraktet, og arbeidsgivere har en tendens til å ha større tillit og tildele mer ansvar til slike arbeidstakere. Du står foran en brattere utviklingskurve, og det er opp til deg selv å gripe sjansene som oppstår underveis.
Jeg har lært utrolig mye de første ukene på masterutdanningen, og vil anbefale den til alle som er i tenkeboksen om hva de skal gjøre neste år. Nivået i klassen er betydelig høyere, foreleserne tester grensene dine ved å ta opp relevante problemstillinger fra næringslivet, og for hver dag som går, føler jeg meg enda mer kompetent, nyttig, modig og engasjert.
Marios Gustad Padazopoulos studerer MSc Maritime Management ved Universitetet i Sørøst-Norge og er medlem i Econas studentutvalg.