Fagpressenytt

Bortover, oppover, nedover. Sakte eller fort. Rolig eller raskt. Stå, gå, rusle, jogge, løpe, spasere ... Hele veien bærer føttene meg og hjelper meg framover - stødige og rullende i sitt nøye avstemte samspill med resten av kroppen.
Gode føtter er nødvendig for å få meg fra ett sted til annet - på asfalten ned til byen, på grusveiene innover i marka eller rundt hytta, på stiene inn i skogen, oppover i fjellet, opp til den spesielle roen og gleden som vid utsikt alltid gir meg. Smått vassende ut på myrene etter molte, sakte og meditativt på skogbunnen etter kantareller og piggsopp, bortover løypa med forhåpentligvis perfekte ski i strålende vær, kanskje ned på stranda eller bortover svabergene for et kjølende bad ... Gode føtter er rett og slett nødvendig for at jeg skal holde meg sånn noenlunde i form, for å passe på helsa.
Herved vil jeg slå et slag for føttene! Det er så lett å ta dem for gitt - som så mye annet når ting fungerer som de skal. Men når det lugger? Når det smerter? Når det er et ork å gjøre noe så selvfølgel