Fagpressenytt

F or et par år siden gjennomførte jeg en undersøkelse blant doktorgradsstudenter ved mitt eget fakultet om hvorvidt de kjente til forskningsetiske retningslinjer, og dersom de gjorde det, om de da kunne gjengi en av retningslinjene. Resultatet var heller nedslående - ingen klarte testen.

Men det er kanskje ikke så rart at doktorgradsstudentene ikke klarte å gjengi minst en av retningslinjene: Fagområdene naturvitenskap og teknologi har i dag et felles sett med forskningsetiske retningslinjer som strekker seg over nesten 20 sider. Hver enkelt av de 23 retningslinjene presenteres med en utfyllende forklaring. Tilsvarende har samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi et felles sett forskningsetiske retningslinjer, som består av 46 ulike retningslinjer beskrevet i et 40-siders dokument. Begge settene med retningslinjer er blitt oppdaterte i 20ı6 og finnes på www.etikkom. no.

Retningslinjene omfatter alle relevante aspekter ved forskningsetikk som de aktuelle fagområdene kan komme til å berøre. Dagens regler er følgelig ikke utformet på en slik måte at forskere skal gå rundt å huske dem, men laget for å skolere forskere i god vitenskapelig praksis, samt være et nyttig redskap i grundige diskusjoner om forskningsetikk.

I tillegg til forskningsetiske retningslinjer har vi en egen lov, forskningsetikkloven, som skal, som det heter i § ı, bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven er for øvrig under revisjon. Hvor mange forskere vet egentlig at loven eksisterer?

Innenfor medisin og helse har vi en egen lov, helseforskni