Magasinet Forskningsetikk
02.10.2017
Er forvaltningens føringer om en felles forskningsetikk forsvarlig? Den amerikanske historikeren Zachary M. Schrag kritiserer institusjonaliseringen av forskningsetikk som «etisk imperialisme» og forsvarer en etisk pluralisme forankret i de ulike fagenes egenart.
Forvaltingen av forskningsetikken har et Janus-ansikt: Det ene ansiktet er vendt fremover rettet mot å fremme forsvarlig forskning. Det andre er vendt bakover mot gransking av uredelighet slik det er definert i forskningsetikkloven. Også forebyggingen kan han ha ulik form: Enten veiledende med utgangspunkt i forskningsetiske retningslinjer, eller som godkjenning i tråd med juridisk lovverk. Systemet bygger både på akademisk selvregulering og juridisk lovregulering, og denne dobbeltheten kan skape forvirring om forskningsetikkens autoritet og legitimitet: Er forskningsetikk en forutsetning for god forsking? Er forvaltningen av forskningsetikk til hinder for fri forskning?
Hva er forskning på mennesker?
I Ethical Imperialism viser den amerikanske historikeren Zachary M. Schrag hvordan denne dobbeltheten er uttrykk for motstridende posisjoner og perspektiver, som har preget utformingen av det forskningsetiske systemet i USA siden 1960-åra. Han beskriver på den ene siden det normative fundamentet i forskningsetikken med Belmont-rapporten (1979) som identifiserte tre grunnleggende prinsipper for forskning som involverer mennesker: Respect, beni
Les opprinnelig artikkelHva er forskning på mennesker?
I Ethical Imperialism viser den amerikanske historikeren Zachary M. Schrag hvordan denne dobbeltheten er uttrykk for motstridende posisjoner og perspektiver, som har preget utformingen av det forskningsetiske systemet i USA siden 1960-åra. Han beskriver på den ene siden det normative fundamentet i forskningsetikken med Belmont-rapporten (1979) som identifiserte tre grunnleggende prinsipper for forskning som involverer mennesker: Respect, beni
