Magasinet Forskningsetikk
02.10.2017
Forskningssystemet er rigget mot å si fra om feil og fusk i forskning, mener skaperne bak PubPeer. Derfor har de laget en plattform der det er superlett og fullstendig anonymt å varsle.
Anonymitet er helt vesentlig, sier Boris Barbour.
- Vi vil virkelig ikke vite hvem som kommenterer. Sammen med kollega Brandon Stell, som grunnla nettstedet, sørger Barbour for at kommentarene på pubpeer.com følger reglene for diskusjon.
Her kan hvem som helst legge ut en kommentar om et hvilket som helst stykke forskning.
I en tid da flere nettaviser har stengt sine kommentarfelt eller gjort dem alt annet enn anonyme, er ideen bak PubPeer å gi fritt spillerom for anonymisert akademisk selvregulering. Ved lanseringen i 2012 var til og med skaperne av nettstedet anonyme. I 2015 sto de frem med navn for å danne en stiftelse som kunne tiltrekke seg investeringer.
- PubPeer funker, mener Barbour, som til daglig jobber som forsker i nevrovitenskap ved Ecole Normale Supérieure i Paris.
- Dette er forskningens eget rom for evaluering. Fra forsker til forsker.
Fakta, ikke følelser
Regelen for kommentering er at kritikken må være saklig. Den må være basert på fakta på en slik måte at en leser kan ettergå forskningen og komme til samme konklusjon. Løse rykter eller påstander blir slettet.
- Det er ikke i seg selv noe galt med å ha en kommentar heftet til en av artiklene dine på PubPeer, forsikrer Barbour.
Det er mulig å varsle forskere om at arbeidene deres er kommentert, og ofte oppklares misforståelser på den måten. Artikler der forfatteren har svart merkes med «author response».
Men kommentarer på PubPeer har også avslørt vitenskapelig uredelighet, og ført til granskinger og tilbaketrekkinger.
Kreftforsker Fazlul Sarkar hevdet at kommentarer på nettstedet kostet han en jobbmulighet. Han forsøkte i 2014 å saksøke de som hadde kommentert, og PubPeer ble beordret til å oppgi dere
Les opprinnelig artikkel- Vi vil virkelig ikke vite hvem som kommenterer. Sammen med kollega Brandon Stell, som grunnla nettstedet, sørger Barbour for at kommentarene på pubpeer.com følger reglene for diskusjon.
Her kan hvem som helst legge ut en kommentar om et hvilket som helst stykke forskning.
I en tid da flere nettaviser har stengt sine kommentarfelt eller gjort dem alt annet enn anonyme, er ideen bak PubPeer å gi fritt spillerom for anonymisert akademisk selvregulering. Ved lanseringen i 2012 var til og med skaperne av nettstedet anonyme. I 2015 sto de frem med navn for å danne en stiftelse som kunne tiltrekke seg investeringer.
- PubPeer funker, mener Barbour, som til daglig jobber som forsker i nevrovitenskap ved Ecole Normale Supérieure i Paris.
- Dette er forskningens eget rom for evaluering. Fra forsker til forsker.
Fakta, ikke følelser
Regelen for kommentering er at kritikken må være saklig. Den må være basert på fakta på en slik måte at en leser kan ettergå forskningen og komme til samme konklusjon. Løse rykter eller påstander blir slettet.
- Det er ikke i seg selv noe galt med å ha en kommentar heftet til en av artiklene dine på PubPeer, forsikrer Barbour.
Det er mulig å varsle forskere om at arbeidene deres er kommentert, og ofte oppklares misforståelser på den måten. Artikler der forfatteren har svart merkes med «author response».
Men kommentarer på PubPeer har også avslørt vitenskapelig uredelighet, og ført til granskinger og tilbaketrekkinger.
Kreftforsker Fazlul Sarkar hevdet at kommentarer på nettstedet kostet han en jobbmulighet. Han forsøkte i 2014 å saksøke de som hadde kommentert, og PubPeer ble beordret til å oppgi dere
