Forskerforum
06.06.2016
- Samlet sett kan det tenkes at vi mennesker allerede har funnet svaret på alt fra kreft til klimaendringer.
Men siden det publiseres 3000 forskningsartikler daglig, er det ingen som har oversikt.
Anita Schjøll Brede ı tror kanskje hun har løsningen på den uoverkommelige informasjonsmengden dagens forskning produserer. I opplysningstida hadde de ledende tenkerne fortsatt en viss oversikt, de kunne lese alt som ble skrevet om filosofi, astronomi og biologi. I dag er forskerne spesialiserte, og har nok med å følge med på det som skjer i sitt eget felt. Halvparten av alle publiserte forskningsartikler blir lest av færre enn fem personer, forteller Brede. Nå vil hun sørge for at de i det minste blir lest av en maskin.
Brede, som nylig var «keynote speaker» for Nordic Infrastructure Conference og representerte «Det nye arbeidslivet» i et panel under NHOs årskonferanse, er sjef for gründerbedriften Iris AI. Selskapet utvikler, Iris, et dataprogram som ved hjelp av kunstig intelligens skal samle informasjon fra forskningsdatabaser. Ideen oppsto da hun deltok i et Global Solutions Program, ved Singularity University, en amerikansk institusjon grunnlagt blant annet av den kjente oppfinneren Ray Kurzweil.
- Vi var 80 entreprenører fra hele verden som hadde fem uker undervisning, og deretter fem uker oppstart, der man også starter en bedrift, rent juridisk sett. Min gruppe 2 tenkte først på å lage en plattform for design av 3D-printede proteser basert på åpen kildekode, og senere var vi innom andre områder. Hver gang kom vi tilbake til problemet med å finne ut «hva er det som er gjort her, hva finnes av vitenskap på dette området? ». Å finne fram i forskningsverdenen uten erfaring fra de enkelte feltene er fryktelig komplisert. Vi bestemte oss for at det problemet er noe vi kan løse.
Planen er at Iris automatisk skal finne korrelasjoner mellom innholdet i forskningsartikler og lage oversiktlige kart som lar brukeren orientere seg og se nye koblinger. I ettertid har gründerne funnet ut at det finnes et begrep for det de prøver å gjøre: Literature based discovery: «Å bruke akademiske publikasjoner til å finne nye forbindelser mellom eksisterende kunnskap. »
1 Anita Schjøll Brede (født 1985) har jobbet i teknologibedrifter med alt fra solcelleprosjekt i Kenya til varmeutveksling i prosessindustrien. Iris AI er hennes fjerde oppstartfirma. Hun har en bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon fra HiOA, gründerskolen fra Berkeley, emner fra UiO og Stanford, Singularity Universitys Global Solutions program og en mastergrad i entreprenørskap og businessdesign fra Chalmers.
2 De tre andre grunnleggerne av Iris AI er Jacobo Elosua fra Spania, Maria Ritola fra Finland og Victor Botev fra Sverige. Alle har ulike bakgrunner innenfor entreprenørskap, knyttet til forskning og teknologi, og Botev er AI Research Engineer fra Chalmers University of Technology.
Gå til medietAnita Schjøll Brede ı tror kanskje hun har løsningen på den uoverkommelige informasjonsmengden dagens forskning produserer. I opplysningstida hadde de ledende tenkerne fortsatt en viss oversikt, de kunne lese alt som ble skrevet om filosofi, astronomi og biologi. I dag er forskerne spesialiserte, og har nok med å følge med på det som skjer i sitt eget felt. Halvparten av alle publiserte forskningsartikler blir lest av færre enn fem personer, forteller Brede. Nå vil hun sørge for at de i det minste blir lest av en maskin.
Brede, som nylig var «keynote speaker» for Nordic Infrastructure Conference og representerte «Det nye arbeidslivet» i et panel under NHOs årskonferanse, er sjef for gründerbedriften Iris AI. Selskapet utvikler, Iris, et dataprogram som ved hjelp av kunstig intelligens skal samle informasjon fra forskningsdatabaser. Ideen oppsto da hun deltok i et Global Solutions Program, ved Singularity University, en amerikansk institusjon grunnlagt blant annet av den kjente oppfinneren Ray Kurzweil.
- Vi var 80 entreprenører fra hele verden som hadde fem uker undervisning, og deretter fem uker oppstart, der man også starter en bedrift, rent juridisk sett. Min gruppe 2 tenkte først på å lage en plattform for design av 3D-printede proteser basert på åpen kildekode, og senere var vi innom andre områder. Hver gang kom vi tilbake til problemet med å finne ut «hva er det som er gjort her, hva finnes av vitenskap på dette området? ». Å finne fram i forskningsverdenen uten erfaring fra de enkelte feltene er fryktelig komplisert. Vi bestemte oss for at det problemet er noe vi kan løse.
Planen er at Iris automatisk skal finne korrelasjoner mellom innholdet i forskningsartikler og lage oversiktlige kart som lar brukeren orientere seg og se nye koblinger. I ettertid har gründerne funnet ut at det finnes et begrep for det de prøver å gjøre: Literature based discovery: «Å bruke akademiske publikasjoner til å finne nye forbindelser mellom eksisterende kunnskap. »
1 Anita Schjøll Brede (født 1985) har jobbet i teknologibedrifter med alt fra solcelleprosjekt i Kenya til varmeutveksling i prosessindustrien. Iris AI er hennes fjerde oppstartfirma. Hun har en bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon fra HiOA, gründerskolen fra Berkeley, emner fra UiO og Stanford, Singularity Universitys Global Solutions program og en mastergrad i entreprenørskap og businessdesign fra Chalmers.
2 De tre andre grunnleggerne av Iris AI er Jacobo Elosua fra Spania, Maria Ritola fra Finland og Victor Botev fra Sverige. Alle har ulike bakgrunner innenfor entreprenørskap, knyttet til forskning og teknologi, og Botev er AI Research Engineer fra Chalmers University of Technology.
