Mandag 4. februar var resultatet klart, og utvalgsleder Camilla Stoltenberg kunne overlevere NOU 2019:3 «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Bekymret for guttene
Jenter gjør det bedre enn gutter i skolen, på gruppenivå. I episode 19 av Kjønnsavdelingen kan du høre Stoltenberg forklare hvorfor kjønnsforskjellene bekymrer.
- Det er økende krav til utdanning i arbeidslivet, sier hun i episoden.
- Tiltakene skal gjøre guttene bedre, ikke jentene dårligere.
Stoltenberg presenterte selv rapporten for kunnskapsministeren.
- Det norske utdanningssystemet skal legge til rette for at alle skal utvikle seg, og kjønn skal ikke være en hindring. Vårt spørsmål er om skolen gjør det når det gjelder kjønn, i dag, sa hun.
Stoltenberg viste frem det hun kalte sin «favorittkurve», som viser kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng.
- Det mest slående er det store overlappet, hvor like gutter og jenter er.
Men hun retter oppmerksomheten mot ytterkantene. Blant de aller flinkeste er det flest jenter. I den andre enden av skalaen, blant de med karakteren tre eller lavere i snitt, er det 2,5 ganger så mange gutter enn jenter.
Forskere har tidligere påpekt at vi ikke kan forstå kjønnsforskjellene i skolen uten å ta barnas klassebakgrunn med i analysen. Stoltenberg viser hvordan begge disse aspektene er viktige, og forsterker hverandre.
- Kjønnsforskjellene er mindre blant de med foreldre med høyere utdanning.
Tiltak er nybrottsarbeid
For å gjøre noe med kjønnsforskjeller i fremtiden, foreslår utvalget tiltak som treffer alle.
- Tiltakene skal gjøre guttene bedre, ikke jentene dårligere. De skal bidra til å gjøre sosioøkonomiske forskjeller mindre, ikke større. De skal ikke være rettet bare mot ett kjønn, men kan godt kommet et kjønn mer til gode. Og de skal være kunnskapsbaserte.
- Ifølge OECD har ingen utviklet politikk for å redusere de kjønnsforskjellene i skolen som er i menns disfavør. Dette er nybrottsarbeid. Derfor er jeg ydmyk, sa Stoltenberg.
Viktig læring i barnehagen
Utvalget foreslår tiltak som kan settes inn gjennom hele skoleløpet, fra barnehage til høyere utdanning. For å gjøre overgangen fra barnehagen til skolen lettere for de som strever, foreslår de tilbud om gratis førskole med minst fem timer såkalt lekbasert læring til alle femåringer.
- Tidlig læring gjør senere læring enklere, påpeker Stoltenberg.
Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og prosjektleder for Agderprosjektet. Prosjektet har gjennom flere år prøvd ut og forsket på et førskole
