Fagpressenytt

...temaet. Han er fagredaktør for Magma 0616. I 1997 VAR det britiske bandet Marillion blakke. For å få råd til å turnere i USA henvendte de seg til fansen, som svarte med å samle inn 39 000 pund, som var nok til å sende bandet på turné. Det kommende albumet ble finansiert ved å henvende seg til fansen via e-post med et spørsmål om de var interessert i å forhåndsbetale for albumet. 12 000 av fansen svarte ja, og slik ble albumet «Anoraknophobia» finansiert. Samtidig ble også grunnlaget for en ny finansieringsmodell lagt, fenomenet crowdsourcing, eller på norsk, folkefinansiering.

Eller ble det egentlig det? Tilfellet over har mye til felles med dugnad. Nasjonalt har fenomenet dugnad stått sterkt både i det tidlige bondesamfunnet og under gjenoppbyggingen etter krigen (Lorentzen og Dugstad 2011), dugnad ble til og med stemt frem til Norges nasjonalord i 2004 i NRK-programmet «Typisk norsk». For-R skjellen er at en i en dugnad bidrar med arbeidskraft for å oppnå et felles gode som ryddige fellesområder, mens man i folkefinansiering bidrar med kapital for at et bestemt prosjekt skal bli gjennomført. Det er også tradisjoner helt tilbake til den industrielle revolusjonen for at bedrifter er finansiert og styrt av de ansatte i bedriften, et fenomen Gunnar Magne Økland tar opp i dette nummeret av Magma.

I en moderne folkefinansiering er det tre typer aktører: de som finansierer, de som blir finansiert, og plattformen som administrerer finansieringen. Senere i dette nummeret går Arne Krokan i dybden og ser på de ulike finansieringsplattformene. Eksempler på disse er Kickstarter, New Jelly, FundedByMe, Indiegogo og PledgeMusic. De som blir finansiert, velger denne finansieringsmetoden av ulike årsaker, men hovedsakelig selvsagt for å skaffe finansiering. Plattformene tilbyr trygghet for dem som tilbyr finansiering, og har som forretningsmodell å ta betalt for tjenesten de tilbyr, gjennom faste avgifter eller prosenter av finansiert beløp.

Finansieringen kan ta mange ulike former, og det argumenteres for to ulike typer folkefinansiering: forhåndskjøp og overskuddsdeling (Belleflamme, Lambert et al. 2014). Ved forhåndskjøp kjøper man et produkt før det er produsert, der produktet vanligvis er presentert ved hjelp av en video på en av de ovennevnte plattformene. Overskuddsdeling innebærer at man får et eierskap i et selskap, og dermed potensielt kan være med på å dele et fremtidig overskudd, men like viktig er at man kan ta del i en forventet verdiøkning.

Todelingen i avsnittet over er ganske grov, flere kategorier diskuteres blant annet av Mollick (2014). For eksempel kan en gruppe mesenater (velgjørere) donere penger til et formål, uten å forvente noe tilbake enn muligens god samvittighet. Dette gjøres blant annet på plattformen Causes1. Denne typen finansiering kjenner vi gjennom dugnader og innsamlingsaksjoner.

En annen form er folkefinansiert utlånsvirksomhet, også kalt lån mellom privatpersoner, representert ved plattformen LendingClub2, en plattform som folkefinansierer utlånskapitalen sin. Det finnes tilbud til både bedrifter og privatpersoner, og det er ingen tvil om at disse tjenestene øker tilgjenge