Matsikkerhetskrisen:
- Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig
Pandemi, klima og konflikt er blant de viktigste årsakene til at det nå er en global matkrise, hvor nær 350 millioner mennesker lever i «matusikkerhet». Men hvor mange kilokalorier trenger egentlig en som er sulten. Og hvorfor er Norges utviklingsminister så opptatt av gjødselpriser?
Journalist Publisert fredag 05. mai 2023 - 08:47 Del på e-post
- Vi må snakke mer om gjødsel, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Det er på tampen av en panelsamtale om klimaendringer og ulike konflikters konsekvenser matsikkerhet i fredsforskningsinstituttet Prios lokaler i Oslo. Tvinnereim har snakket om regjeringens nye matsikkerhetsstrategi, om hvorfor Afrikas småbønder er blitt hovedprioritet for norsk bistand og forklart hvordan regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet. Tematikken står høyt i kurs hos Senterpartiets utviklingsminister.
- Grunnet av høye gjødselpriser anslår Verdens matvareprogram nå en 20 prosents nedgang i jordbruksproduksjonen i Afrika. Dette er ganske slående fordi mye av maten på kontinentet produseres av småskalaprodusenter, som ikke har tilgang til gjødsel. Mye av jordsmonnet i Afrika er degradert. Derfor stresser jeg at vi må tenke, ikke bare en, men to og tre innhøstinger fram i tid. Og derfor er gjødsel så viktig, sier Tvinnereim.
Allerede før Putin sendte tropper inn i Ukraina, var matsikkerheten globalt under press. Men krigen har bidratt til høyere priser på både gjødsel og mat, og med klimaendringene - tørke, flom og dårligere avlinger - som dystert bakteppe vet rekordmange ikke om de får mat i magen i morgen:
345 millioner mennesker - det høyeste FN-anslaget i moderne tid.
Også FAOs sjefsøkonom Máximo Torero er i Prios panel denne morgenen. Før han begynte i FNs organisasjon for ernæring og landbruk, hadde Torero blant annet jobbet i Verdensbanken, og som forsker har samfunnsøkonomen fra Peru publisert en lang rekke fagfellevurderte artikler om ulikhet i ledende akademiske tidsskrifter.
- Ekstremt bekymringsfullt
«Afrika sør for Sahara, hvor de fleste land i dyp matkrise er, er samlet sett den største importøren av ris i verden»
Máximo Torero, sjefsøkonom i FAO
Det er en tungvekter som forklarer de fremmøtte at pandemi, konflikt, klimaendringer, samt økonomiske nedgangstider og høyere priser, er de viktigste årsakene til at verdenssamfunnet ikke vil nå bærekraftmålet om null sult innen 2030.
- Disse driverne jobber ikke hver for seg, de påvirker situasjonen sammen. Og mange av de hardest rammede landene sliter med disse utfordringene parallelt, sier Torero.
FN-toppen påpeker at «den globale matimportregningen» har nådd rekordhøye nivåer.
- Dette påvirker økonomisk sårbare land hardt - land som også har høye nivåer av kronisk underernæring. Det store spørsmålet er hvordan vi kan løse situasjonen, og derfor har FAO løftet fram ideen om en Food Import Financing Facility.
Han påpeker at økte importpriser på for eksempel gjødsel påvirker mange bønder, spesielt de som tidligere produserte relativt ok - som risprodusenter.
- Høye gjødselpriser gjør at risbønder ikke lenger tjener penger, sier Torero.
Panorama får noen minutter med FN-toppen etter panelsamtalen. Han forteller at risbøndenes kår har ført til færre beplantede rismarker og en nedgang i produksjonsvolumet.
- Ris er veldig viktig for de fleste landene i dyp matkrise, fordi Afrika sør for Sahara er samlet sett den største importøren av ris i verden, sier Torero.
Han forklarer at Russland har vært den største eksportøren av nitrogen, den nest største av fosfor og den tredje største av kalium - viktige makronæringstoffer i gjødsel.
- Når de slutter å eksportere, øker gjødselprisene, en viktig årsak til at bøndenes produksjonsevne svekkes, sier Torero og sier at også verdens kornlagre er under press.
- Og dette er spesielt bekymringsfullt for de minst utviklede landene?
- Ja, selvfølgelig, situasjonen er ekstremt bekymringsfull. Covid-19 rammet mange av disse landene hardt, spesielt den uformelle sektoren, fordi nedstenginger utvannet folks arbeidskapital. Dette er hovedårsaken til at antall ekstremt fattige har økt så mye.
Rike lands renter - og dårlige vekslingskurser
At jordbrukssektoren står i «en risiko- og usikkerhetssituasjon», må delvis adresseres gjennom humanitær hjelp, mener professoren. Men han påpeker at situasjonen også har en makroøkonomisk slagside, og forteller at FNs organisasjoner nå er svært bekymret for utviklingen i valutamarkedet.
- Når rike land øker renten, devaluerer det valutaene til de minst utviklede land. Mange av disse landene er avhengig av å kjøpe mat, og da trenger de dollar. Men dårligere vekslingskurs påvirker importregningen negativt. Følgelig vil mange importere mindre, med lavere kvalitet. Det vil få enorme konsekvenser for matsikkerhet og ernæring.
Professoren sier at fleste land i matkrise står i en situasjon der konflikt, økonomiske nedgangstider og klimaendringer spiller en helt vesentlig rolle.
- Legger du så til prisstigningen på grunn av krigen i Ukraina, blir bildet ekstremt komplisert, sier Torero.
Han peker mot det nordlige Burkina Faso, hvor et stort antall mennesker - kanskje mer enn en million - nå mangler adekvat tilgang på mat.
- Om landets myndigheter ikke har penger til å støtte dem, og WFP ikke får giverne til å finansiere nødhjelp - ja da er svaret at krisen vil ramme folket i Burkina Faso hardt.
Torero forteller at det er enorm forskjell på de ulike nivåene i FNs IPC-system for klassifisere alvorsgraden av usikker mattilgang, hvor hungersnød er mest alvorlig.
- Det er en stor forskjell mellom IPC-4 og IPC-5. Er du rammet av sult, er du i en situasjon hvor du på kort sikt ikke har tilgang til mat. Den som rammes av hungersnød, dør. Vi må for all del unngå at folk krysser terskelen fra IPC-4 til IPC 5. Det er derfor beredskap er så viktig, fordi en kortsiktig knapphet på mat, kan skape en langsiktig effekt, i verste fall en terminal effekt, sier Torero.
Flyr inn mat med Chinook-helikoptre
I følge FNs Humanitarian Needs Overview for Burkina Faso for 2023, har behovene for nødhjelp økt i både alvorlighetsgrad og geografisk omfang siden 2022.
Nær to millioner mennesker er internt fordrevet, og én av fem - mer enn 4,5 millioner mennesker - har behov for humanitær støtte i år.
Panorama ringer Brian Lander, underdirektør for beredskap i Verdens matvareprogram - for å høre hvordan WFP jobber for å respondere på en ekstremt kompleks krise. Lander sier han frykter at 20 000 mennesker nord i landet kan rammes av hungersnød allerede i juni, hvis avlingene i islamistkontrollerte områder feiler.
- Deler av Burkina Faso er utenfor myndighetenes kontroll. Det generelle budskapet er at hvis vi deler ut mat i disse områdene, vil vi brødf�
