Dette er noe av det hun vil ta tak i som statsråd for kultur, å vri støtten over fra produksjon til framvisning.
- Svakheten ved støttesystemet i Norge er at mye av den offentlige støtten har gått til produksjon. Vi har mange kjempegode, spennende og nyskapende forestillinger som bare blir vist noen få ganger på norske scener, fordi produksjonen støttes, men ikke framsyninga, sier Trine Skei Grande.
Hun mener det er et paradoks at man må til New York for å se det norske kompaniet Verdensteatret.
- Hvordan skal du vri støtten fra produksjon til framvisning?
- Vi forsøkte å gjøre et grep da vi i forrige statsbudsjett løfta Black Box Teater i Oslo. Vi har tre slike scener i Norge, som bidrar til å få en spesiell type kunstuttrykk ut til flere. Om dette er riktig virkemiddel framover, veit jeg ikke, men tanken er at flere skal få oppleve gode produksjoner, forklarer Skei Grande, og henviser til en gammel partifelle for å si noe om en mulig ideell kulturpolitikk:
- Han sa at Innovasjon Norge egentlig burde være en dame som kjører rundt i hele landet, og hvis hun ser det lyse i en garasje, så bør hun knuse vinduet, kaste inn noen penger, og kjøre videre. Litt mer av kulturpolitikken skulle kanskje ha vært sånn, at vi forfulgte kunstnerne tettere. Når vi har et virkelig godt dansekompani eller en god teatergruppe, så skulle vi ha gjort det enklere å følge dem opp.
Vil lytte til Kunstnernettverket
Vi møter kulturministeren på hennes kontor i Grubbegata i Oslo sentrum. Hun har nøyaktig en halvtime på seg, før hun skal møte Kunstnernettverket som skal overrekke henne 2200 underskrifter og et brannslokkingsapparat. Budskapet til den nye ministeren er at kunstnerorganisasjonene må få beholde retten til å oppnevne medlemmer ti
