De legger imidlertid folkerettens definisjon på krig og væpnet konflikt til grunn, og det reelle antallet er derfor langt høyere.
I mange land raser det flere væpnede konflikter samtidig. Bare i Myanmar anslås det at rundt 200 opprørs- og militsgrupper er aktive, og mange av dem har vært det helt siden uavhengigheten i 1948.
I et land som Kongo kjemper minst 120 opprørsgrupper og militser, noen mot landets regjeringsstyrker, andre om kontroll over rike mineralforekomster og andre ressurser.
Etiopia består av over 90 etniske grupper, og flere av dem har egne styrker som både ligger i krig med regjeringshæren og hverandre.
Varer lengre
Et gjennomgående trekk ved dagens væpnede konflikter og borgerkriger er at de varer mye lengre enn tidligere. Mens de på 1950- og 1960-tallet vanligvis var over i løpet av fem år, hadde en gjennomsnittlig væpnet konflikt på 1980-tallet pågått i 13 år.
Dagens væpnede konflikter har i gjennomsnitt pågått i nærmere 20 år, viser en oversikt utarbeidet av hjelpeorganisasjonen International Rescue Committee.
Over 100 millioner mennesker er nå på flukt i verden, og det er en dobling de siste ti årene. Antallet mennesker som er avhengige av nødhjelp for å overleve, er doblet bare siden 2020. Rundt 80 prosent av dette kan tilskrives væpnede konflikter, anslår hjelpeorganisasjonen International Rescue Committee (IRC).
Tre perioder
The Economist har analysert utviklingen og konkluderer med at borgerkrigene kan deles inn i tre tidsperioder. Den første kom etter andre verdenskrig da kolonier kjempet for uavhengighet og rivaliserende grupper deretter kjempet om makten.
I mange av de tidligere koloniene der sovjetiskstøttede marxister kom til makten, støttet vestlige land med USA i spissen opprørsgrupper, noe som skjedde fra Angola til Nicaragua.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 kom en roligere periode der antallet kriger og ofre falt kraftig, men det blusset opp igjen etter den arabiske våren i 2011.
De arabiske regimenes maktbruk mot demokratiforkjempere resulterte i at en rekke militante islamistgrupper så dagens lys i den muslimske verden. Samtidig gjenopplivet president Vladimir Putin tidligere tiders russiske imperialisme. Dette fikk antallet væpnede konflikter til å skyte i været.
Liten oppmerksomhet
De aller fleste væpnede konflikter i verden får imidlertid liten eller ingen oppmerksomhet i vestlige land, som det siste året stort sett bare har vært opptatt av krigen i Ukraina.
Krigen i Ukraina er på mange måter unik ettersom ett land har invadert et annet, men den har på langt nær vært den blodigste krigen i verden de siste årene.
Krigen mellom regjeringshæren og TPLF-opprørerne i Etiopia kan ha krevd opptil 600 000 liv i løpet av et par år, de fleste sivile, anslår Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo, som i november fikk
