Fagpressenytt

Det er en påstålig tanke, og dessverre ikke bare i borgerligheten, at det ikke lenger fins klasseforskjeller i Norge. Det argumenteres med at de fleste større industriarbeidsplasser er borte, at arbeiderlønningene er gått i været, at de fleste arbeidere eier sine egne boliger, hytter osv. Men etter å ha vært arbeider i over førti år, veit jeg at ikke bare fins klasseforskjellene, men de øker stadig. For litt siden foretok jeg en amatørmessig klasseinndeling ut fra tallene i SSBs arbeidskraftundersøkelse fra 2013. Jeg sammenlikna med tilsvarende tall for ti år siden. Tallet på akademikere har økt kraftig, men likevel, av de cirka 2,5 millioner sysselsatte må oppunder halvparten regnes som arbeidere, særlig om en tar med småbrukere og alminnelige fiskere. Vi er et arbeiderland.



Hva med arbeiderlitteraturen?

Heller ikke arbeiderlitteratur er lenger et begrep en bruker, det er ikke noe tema de høye herrer på universitetene skriver om. Og når en bruker betegnelsen arbeiderlitteratur, så brukes det gjerne i hytt og vær.

Men arbeiderlitteraturen fins, slik den har gjort siden Per Sivle. I mellomkrigstida og i de første tiåra etter krigen, vil jeg si at arbeiderlitteraturen var den ledende litteraturen, ikke bare i Norge, men enda mer i Sverige og i Danmark. Bare for å trekke fram noen av de mest framtredende n