Men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening protesterte på vegne av mediene. De anket tingrettens avgjørelse om også å holde den fornærmedes forklaring bak lukkede dører.
Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon av tingretten, og åpnet dørene for pressen. Det begrunnes etter en gjennomgang av rettsutviklingen. Argumentet er at offentlighetsprinsippet er tatt inn i grunnloven, og at ankerett gir enhver som rammes av en rettsavgjørelse anledning til å anke den. Ettersom mediene representerer offentligheten, rammer lukkede dører mediene, konkluderer Borgarting lagmannsrett med.
Også Høyesterett sluttet seg til dette resonnementet i en kjennelse til den samme saken.
- Høyesteretts ankeutvalg bemerker at en kjennelse i en straffesak etter straffeprosessloven 377 kan ankes av enhver som avgjørelsen rammer, heter det fra domstolen.
Nytt og banebrytende verktøy
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening karakteriserer endringen for banebrytende. Han sier at mediene hittil ikke har hatt ankerett, og at det er noe også teoretikere som Anders Bøhns kommentarutgave til straffeprosessloven har slått fast.
- Det innrømmet vi til og med i vårt prosesskriv, sier Jensen til Journalisten.
- Hvordan kan det skje en endring i rettstilstanden på denne måten?
- Rettstilstanden er jo dynamisk, for eksempel på dette med hvem som blir rammet av lukkede dører. Den type tolkninger er i utvikling. Det er hvert fall sånn jeg ser det.
- Hva kan journalister og redaktører bruke dette til?
- Til å påanke kjennelser om å lukke dørene, hvert fall når avgjørelsen er kommet i forkant av rettsforhandlingene. Vi ser at det skjer at en av partene gjerne begjærer lukkede dører. Det er ganske banebrytende og gir oss et nytt verktøy.
- Men betyr ikke dette at mediene har sovet litt i timen om de har hatt denne muligheten en stund?
- Jeg tror ikke det. Ingen hadde sett for seg dette. Borgarting lagmannsrett bryter etter mitt syn nytt land her.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
