Fagpressenytt

Jeg startet min tjeneste i kriminalomsorgen i 2014, og det er med tungt hjerte jeg ser på utviklingen innenfor etaten de siste årene. Det pekes på at vi vil stå overfor en betydelig mangel på fengselsbetjenter om få år, primært grunnet naturlig avgang. Dessverre er det enda verre at en betydelig andel velger å forlate etaten før pensjonsalder, noe som er drevet av mangel på bærekraftige lønninger og trygge arbeidsforhold. Spesielt bekymringsfullt er det at den høyeste sluttprosenten finnes blant ansatte i aldersgruppen 25-35 år, noe som potensielt truer fremtidens kriminalomsorg. Ministeren og politisk ledelse tar nå store sjanser med tjenestepersonellet i kriminalomsorgen.

Personell forsvinner
Dyktig personell med omfattende erfaring forsvinner i konkurranse på grunn av uakseptable arbeidsforhold og lønn som ikke står i forhold til oppdragets kompleksitet og risiko. Rambøllrapporten om psykiske og fysiske belastninger gir et tydelig bilde av at offentlige tjenestemenn ofrer helsen sin til spottpris. Dette kan ikke lenger tolereres. Mange velger å gå til andre offentlige etater som toll og barnevern mens sikkerhetskompetansen vår blir attraktiv i det private markedet. Men det mest alarmerende er den statlige kannibalismen på våre egne. Førstelinjens kompetanse i kriminalomsorgen er unik og ettertraktet, men det virker merkelig at den ikke verdsettes internt.
Justisdepartementet og den øvrige politiske ledelsen burde vise interesse for å beholde kompetansen innenfor faget og sektoren, spesiel