NFF-magasinet
18.11.2020
73 prosent av fengselsansatte mener både rusarbeid og psykisk helsetilbud har blitt dårligere. Innsatte holder ut soninga i pillerus.
Angstdempende piller, metadon og ADHD-medisin fyller medisinskapet i Bodø fengsel, en høysikkerhetsenhet for 56 menn. Det er så vidt skapdøra går igjen. Legemidler flyter inn i tomrommet etter nedlagte behandlingsprogrammer. Det skjer mens politikerne snakker seg varme om rehabilitering og psykisk helse.
- Kravene som stilles til oss i kriminalomsorgen følges ikke opp med bemanning. Vi får bare enda flere arbeidsoppgaver, sier leder i NFF Salten fengselsforening, Daniel Grepperud Olsen (36).
- De som gjør jobben vanskeligere for oss er ikke Bodø fengsel, men politikere og Kriminalomsorgsdirektoratet. Jeg tror de fleste på KDI ikke har jobbet i fengsel, og det mener jeg er et problem.
Hardere soning
Siden Olsen startet som fengselsbetjent i Bodø fengsel i 2013, ser han ei tydelig endring: Mer tung psykiatri og økt suicidalitet blant innsatte. Beskrivelsen hans stemmer med funn på landsnivå.
Vinteren 2020 utførte rusfeltets samarbeidsorgan Actis og NFF en spørreundersøkelse blant nesten 700 fengselsbetjenter. Det gikk fram at 73 prosent av fengselsansatte mener tilbudet til domfelte med psykiske problemer eller rusavhengighet har blitt dårligere de siste to åra. De fleste peker på regjeringas innsparingsplan for avbyråkratisering og effektivisering, ABE-reformen, som en årsak til forverringa.
Selvmedisinerer
Traumer fra en turbulent oppvekst følger med mange som sitter fengslet i Bodø. Det forteller spesialsykepleier på fengselets helseavdeling, Anette Finnset-Thuv (38).
- På utsida har de strategier for å håndtere det. Ikke på innsida. Noen har sittet lenge, mange drar på åra. De soner tungt, sier hun.
Rusavhengighet gjelder de fleste. For tida har de bare to pasienter i LAR, legemiddelassistert rehabilitering, men iblant er de oppe i ti LAR-pasienter. De får utskrevet opioider som metadon eller Subutex til å håndtere rusavhengighet.
Helseavdelinga fungerer som et fastlegekontor i fengselet. De 3,7 årsverkene her er ansatt av B
Les opprinnelig artikkel- Kravene som stilles til oss i kriminalomsorgen følges ikke opp med bemanning. Vi får bare enda flere arbeidsoppgaver, sier leder i NFF Salten fengselsforening, Daniel Grepperud Olsen (36).
- De som gjør jobben vanskeligere for oss er ikke Bodø fengsel, men politikere og Kriminalomsorgsdirektoratet. Jeg tror de fleste på KDI ikke har jobbet i fengsel, og det mener jeg er et problem.
Hardere soning
Siden Olsen startet som fengselsbetjent i Bodø fengsel i 2013, ser han ei tydelig endring: Mer tung psykiatri og økt suicidalitet blant innsatte. Beskrivelsen hans stemmer med funn på landsnivå.
Vinteren 2020 utførte rusfeltets samarbeidsorgan Actis og NFF en spørreundersøkelse blant nesten 700 fengselsbetjenter. Det gikk fram at 73 prosent av fengselsansatte mener tilbudet til domfelte med psykiske problemer eller rusavhengighet har blitt dårligere de siste to åra. De fleste peker på regjeringas innsparingsplan for avbyråkratisering og effektivisering, ABE-reformen, som en årsak til forverringa.
Selvmedisinerer
Traumer fra en turbulent oppvekst følger med mange som sitter fengslet i Bodø. Det forteller spesialsykepleier på fengselets helseavdeling, Anette Finnset-Thuv (38).
- På utsida har de strategier for å håndtere det. Ikke på innsida. Noen har sittet lenge, mange drar på åra. De soner tungt, sier hun.
Rusavhengighet gjelder de fleste. For tida har de bare to pasienter i LAR, legemiddelassistert rehabilitering, men iblant er de oppe i ti LAR-pasienter. De får utskrevet opioider som metadon eller Subutex til å håndtere rusavhengighet.
Helseavdelinga fungerer som et fastlegekontor i fengselet. De 3,7 årsverkene her er ansatt av B