Fagpressenytt

- Helt fra jeg var liten drømte jeg om to ting: Å bli frisør, samt eie et piano. I 2000 fikk jeg fagbrev, og saksen og jeg var ett. Hele identiteten min lå i frisøryrket, forteller Jannicke Eideng Nyvoll.

Kløe i ansiktet. Hun elsket å farge håret på folk, gi dem en ny stil og sende dem fornøyd ut av salongen hun jobbet for i Alta i Finnmark. Å være frisør betyr å konstant vaske hår, blande hårfarger, bruke voks og hårspray. De første årene gikk uten vansker. Men så begynte plagene å komme, smått om senn.
- Det begynte med reaksjoner på dufter og dunster i salongen. Jeg kunne ikke farge hår uten at det ga et sterkt ubehag og kløe i ansiktet. Å klippe med hansker var umulig. Så fortsatte det med veldig tørr hud på fingrene. Jeg vasket jo hendene 20 ganger på jobben i løpet av en dag, og det tørker ut huden, sier hun.
Dette pågikk i nesten to år, for tanken på å oppgi det hun elsket mest var ikke til å holde ut. Svaret fra hudlegen var brutalt, kort og kontant: Du har kontaktallergi.
Svaret satte meg ut, men jeg innså at jeg ikke kunne fortsette. I noen år jobbet jeg blant annet på en hudpleiesalong, men det var ikke det samme. Jeg savnet yrket mitt, og jeg vil gå så langt som å si at je