TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA
-- Vi får et arbeidsliv som er mer innrammet av kommersielle kontrakter som fagforeningene ikke har noe å si på, sier Ann Cecilie Bergene, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og fortsetter: - Den norske modellen er under press. Institusjonene består, men innholdet uthules slik at man ikke når de samme resultatene som før.
AFI gjennomfører arbeidslivsbarometeret for YS. Dette viser at en stadig synkende andel velger å organisere seg. I tillegg er det vanskeligere å få folk til å engasjere seg som tillitsvalgte.
-- Fagforeningene er en viktig part i den norske modellen. Med den trenden vi ser nå, kan de bli en svekket representant for de ansatte. Avtalene som gjøres, vil ikke forplikte nedover i organisasjonen i like stor grad når foreningene representerer stadig færre, sier Bergene. Hun ser også at noen arbeidsgivere driver tariffshopping, der de bevisst søker seg mot arbeidsgiverorganisasjoner som har «lettere» tariffavtaler.
-- Det er foreløpig ikke så utbredt, men slik shopping vil undergrave den nasjonale forståelsen av hvem man representerer, sier forskeren.
Det ikke legitimt å bygge en norsk festning
Globalisering og EU-tilpasning utfordrer også den norske modellen. Store deler av direktivene innen økonomi og handel gjør det vanskelig å etablere relevante og gode avtaler.
-- Det har vært flere dommer som gjør det vanskelig å kreve allmenngjøring av vilkår og snakke om sosial dumping. Eksempelvis kan utenlandske selskaper henvise til kollektivavtaler i hjemlandet når de konkurrerer i Norge. Dette setter press, sier Bergene, som gjerne skulle sett et større europeisk fokus fra fagforeningene.
- Fra et solidarisk ståsted er det ikke legitimt å bygge en norsk festning. Men når det kommer endringer utenfr
