Fotterapeuten
15.06.2022
Samtidig med at Fotterapeutforbundet feirer sine 70 år, har fotterapeut Torild Tjensvold sitt eget jubileum i år - etter å ha jobbet med føtter i førti år. Når hun pensjonerer seg den 15. juni, har hun selv sørget for å rekruttere en tidligere pasient til å overta klinikken sin.
Kalenderen viser april og påsken står for døren. Fotterapeuten har tatt turen til Vestlandet, nærmere bestemt til Jørpeland, for å besøke autorisert fotterapeut og sentralstyremedlem Torild Tjensvold (65). Hun er født og oppvokst her, har bodd her store deler av sitt liv og har drevet sin egen fotklinikk i den vesle byen med i underkant av 8000 innbyggere i over 30 år.
Torild har hentet oss på Sola flyplass og nå er vi på vei ned i den nesten 15 kilometer lange Ryfylketunnelen, som skal ta oss under sjøen og til Jørpeland. Den åpnet på årets nest siste dag i 2019 og er per nå verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Torild medgir at ting har blitt litt enklere nå som de slipper å ta fergen inn til Stavanger og Sola.
Ved sjøen
Etter 35-40 minutter er vi framme i Jørpeland. Første del av intervjuet skal vi gjøre hjemme hos Torild, i huset hun eier sammen med sin mann. Det ligger helt nede ved vannet, der de både har sin egen lille strand, båt og sitt eget ganske store naust. Om det blåser litt kaldt, er det blå himmel og sola varmer. Det er ikke så vanskelig å forstå at hun trives her.
Hun ønsker velkommen inn - og i første etasje forstår man raskt hva som er en av de store hobbyene hun og mannen hennes deler. Rommet er dekorert med et sebraskinn, en utstoppet bjørn, støttennene til en elefant, to store utstoppede bøffelhoder, et vortesvinhode og mye mer. Begge jakter, selv om mannen hennes har vært på flere jaktturer enn henne.
Natur og hytteturer er en annen stor interesse. De har to hytter oppi fjellet, ikke så langt unna der de bor. Dit skal de med barn og barnebarn nå i starten av påsken. Etter en liten kjøretur tar de båt over et vann, om været tillater, før det er rundt en time å gå, litt avhengig av hvilken hytte de velger. Dette er et liv de begge elsker.
Starten
Det er fascinerende å høre på når de forteller om sine turer, men vi må ikke glemme hvorfor vi har kommet. Vi skal snakke om føtter og Torilds førti år innen yrket hun elsker. Det første vi lurer på er selvfølgelig hvorfor hun valgte å ta utdannelse som fotterapeut, etter at hun først hadde utdannet seg til hjelpepleier i 1978 og begynte å jobbe som det.
- Da jeg tok hjelpepleierutdanningen var den privat. Den befant seg i Haugesund og var drevet av sanitetsforeningen der. Vi holdt til i kjelleren på revmatismesykehuset. En dag kom det en fotpleier til skolen for å vise litt fotbehandlinger. Det tente gnisten og jeg kjøpte allerede da litt utstyr, slik som en tang, en skalpell etc, forteller hun.
Etter å ha jobbet litt på sykehus, fant hjelpepleieren ut at det skulle opprettes en fotterapilinje ved Hinna videregående skole, forløperen til det som i dag er Jåttå. Slik ble det til at Toril ble én av elevene ved det aller første kullet som ble uteksaminert ved Hinna/Jåttå. Det var imidlertid ikke helt ukomplisert å komme inn.
- Jeg søkte, men da jeg ikke hørte noe ringte jeg opptakskontoret. Der fikk jeg beskjed om at jeg manglet det første året som krevdes med helse- og sosialfag. Derfor sto jeg ikke en gang på den offisielle ventelisten. Disse fagene hadde jeg alt fra hjelpepleierutdanningen, men problemet oppsto fordi utdanningssystemet var endret, forklarer fotterapeuten, som likevel greide å argumentere slik at hun kom inn og ble ferdig utdannet fotterapeut sommeren 1982.
Første jobb
Mens Torild gikk på Hinna videregåen
Gå til medietTorild har hentet oss på Sola flyplass og nå er vi på vei ned i den nesten 15 kilometer lange Ryfylketunnelen, som skal ta oss under sjøen og til Jørpeland. Den åpnet på årets nest siste dag i 2019 og er per nå verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Torild medgir at ting har blitt litt enklere nå som de slipper å ta fergen inn til Stavanger og Sola.
Ved sjøen
Etter 35-40 minutter er vi framme i Jørpeland. Første del av intervjuet skal vi gjøre hjemme hos Torild, i huset hun eier sammen med sin mann. Det ligger helt nede ved vannet, der de både har sin egen lille strand, båt og sitt eget ganske store naust. Om det blåser litt kaldt, er det blå himmel og sola varmer. Det er ikke så vanskelig å forstå at hun trives her.
Hun ønsker velkommen inn - og i første etasje forstår man raskt hva som er en av de store hobbyene hun og mannen hennes deler. Rommet er dekorert med et sebraskinn, en utstoppet bjørn, støttennene til en elefant, to store utstoppede bøffelhoder, et vortesvinhode og mye mer. Begge jakter, selv om mannen hennes har vært på flere jaktturer enn henne.
Natur og hytteturer er en annen stor interesse. De har to hytter oppi fjellet, ikke så langt unna der de bor. Dit skal de med barn og barnebarn nå i starten av påsken. Etter en liten kjøretur tar de båt over et vann, om været tillater, før det er rundt en time å gå, litt avhengig av hvilken hytte de velger. Dette er et liv de begge elsker.
Starten
Det er fascinerende å høre på når de forteller om sine turer, men vi må ikke glemme hvorfor vi har kommet. Vi skal snakke om føtter og Torilds førti år innen yrket hun elsker. Det første vi lurer på er selvfølgelig hvorfor hun valgte å ta utdannelse som fotterapeut, etter at hun først hadde utdannet seg til hjelpepleier i 1978 og begynte å jobbe som det.
- Da jeg tok hjelpepleierutdanningen var den privat. Den befant seg i Haugesund og var drevet av sanitetsforeningen der. Vi holdt til i kjelleren på revmatismesykehuset. En dag kom det en fotpleier til skolen for å vise litt fotbehandlinger. Det tente gnisten og jeg kjøpte allerede da litt utstyr, slik som en tang, en skalpell etc, forteller hun.
Etter å ha jobbet litt på sykehus, fant hjelpepleieren ut at det skulle opprettes en fotterapilinje ved Hinna videregående skole, forløperen til det som i dag er Jåttå. Slik ble det til at Toril ble én av elevene ved det aller første kullet som ble uteksaminert ved Hinna/Jåttå. Det var imidlertid ikke helt ukomplisert å komme inn.
- Jeg søkte, men da jeg ikke hørte noe ringte jeg opptakskontoret. Der fikk jeg beskjed om at jeg manglet det første året som krevdes med helse- og sosialfag. Derfor sto jeg ikke en gang på den offisielle ventelisten. Disse fagene hadde jeg alt fra hjelpepleierutdanningen, men problemet oppsto fordi utdanningssystemet var endret, forklarer fotterapeuten, som likevel greide å argumentere slik at hun kom inn og ble ferdig utdannet fotterapeut sommeren 1982.
Første jobb
Mens Torild gikk på Hinna videregåen