I motsetning til sine medstudenter, har Henriette to foreldre som er tunge rusmisbrukere og i perioder ikke klarer å ta vare på seg selv. Derfor stepper hun inn når hun må.
- Når man sier rusmisbruker, tenker man ofte på heroinister. Det er ikke tilfelle med mine foreldre. Pappa misbruker alkohol og mamma misbruker medisiner, sier polititjenestekvinnen, som jobber operativt i Oslo politidistrikt.
Slik har det ikke alltid vært. Henriette beskriver barndommen og ungdomstiden på et småbruk med stall som lykkelig. Hun drev aktivt med ridning på høyt nivå, og hadde oppegående og støttende foreldre.
- Under oppveksten var mamma og pappa trygge og gode rollemodeller. De var begge ressurssterke mennesker. Dessverre førte flere omstendigheter til at både mamma og pappa er uføretrygdet og at de begge to i dag er rusmisbrukere, fortsetter hun.
En heltidsjobb
Foreldrenes avhengighet begynte etter to ulykker som ga dem sterke smerter.
- Det er ikke sånn at mamma og pappa plutselig en morgen våknet opp og var rusmisbrukere. Det har skjedd gradvis over tid, sier Henriette.
En ting er kampen for å hjelpe dem, noe annet er det faktum at det ofte er de pårørende sykdommen går hardest utover
Det var først etter at foreldene skilte lag at Henriette oppdaget at ikke alt var som det skulle. Da gikk hun på videregående og var 18 år. Siden da har hun gjort det hun kan for at foreldene skal få hjelpen de trenger.
- Dessverre fungerer ikke den hjelpen som tilbys personer i denne samfunnsgruppen. Foreldrene mine har i løpet av de siste årene blitt betydelig verre. Det har vært og er en utrolig utfordrende og krevende kamp å være pårørende til personer som sliter med rus og psykiatri. En ting er kampen for å hjelpe dem, noe annet er det faktum at det ofte er de pårørende sykdommen går hardest utover, forteller Henriette.
Det siste tiåret har foreldrene hennes vært inn og ut av ulike behandlingsinstitusjoner, uten at det har fått dem på rett kjøl igjen.
- Å være pårørende er en heltidsjobb, og jeg bruker nesten like mye tid på å følge opp foreldrene mine i helsevesenet som jeg gjør i en 100 prosent stilling i politiet, sier hun.
Sprangridningen måtte hun legge på hylla for å følge opp jobben og foreldrene. Belastningen med å være pårørende til to rusmisbrukere ble for stor. Hun var nær ved å bli utbrent.
Advarer mot reformen
Henriette står frem med sin historie både for å hjelpe andre, men også for å advare mot det som kan bli et historisk skifte i norsk ruspolitikk. I februar foreslo regjeringen at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. Istedenfor straff skal personer som blir tatt med illegale rusmidler i stedet plikte å møte for en kommunal, rådgivende enhet.
Tanken er at s
