BUSKAP
10.07.2017
Det er mange hensyn å ta når man står på terskelen til å bygge fjøset i sitt liv. Som fôringsrådgivere i Tine har vi tett oppfølging med mange produsenter som har bygd nytt fjøs, enkelte i flere omganger. Erfaringene vil vi gjerne dele med alle som går med planer om større eller mindre tiltak i fjøset.
Valg av planløsninger for optimal fôring påvirker både dyrevelferd, helse, fôreffektivitet og produksjonsøkonomi på bruket i mange år framover. Riktig fôring handler om langt mer enn grovfôrkvalitet, kraftfôrvalg, optimeringer og fôrtabeller.
Vi ser dessverre litt for ofte at mangel på eteplasser, blindganger og smale gangarealer med minimumsmål begrenser produksjonspotensialet selv i flunkende nye fjøs. Når investeringskostnadene skal tilpasses en stram driftsplan for å få økonomien til å gå i hop, er det lett å la seg friste til å kutte kvadratmeter, litt her og noe der. Det er lett å flytte fokus fra hva som er optimalt for dyra over til hvor mange/hvor store liggebåser det blir plass til innenfor fjøskassa.
Underbelegg kan lønne seg
Da er det interessant å lytte til de med mer erfaring som kanskje har bygd nytt fjøs i flere omganger og de som oppnår ekstremt gode resultater. Fellesnevneren som går igjen er gjerne at de opererer med 10 til 15 prosent underbelegg i fjøset. Hvor mange har ikke hørt erfart at å plukke ut den svakeste oksen i hver oksebinge øker tilveksten eller at å redusere antall kyr på melkeroboten kan øke totalproduksjonen? Det viser seg at et visst underbelegg rett og slett kan lønne seg! Det kan det være vanskelig å argumentere for når kostnadsoverslag møter driftsplan i planleggingsfasen.
Tenker vi for tradisjonelt ved nybygg?
Ser vi inn i den berømmelige glasskula, hva blir viktig å ta høyde for framover? Vil ytelsesnivået stabilisere seg eller fortsatt øke? Hvordan vil moderne avlsarbeid og mulighetene med genomisk seleksjon påvirke dyrematerialet vårt framover. Dagens kyr er betydelig større enn for 20 år siden. Liggebåser som var mer enn store nok på nittitallet vil ofte være for små etter dagens målestokk. Vi er som tidligere nevnt veldig opptatt av antall eteplasser og liggebåser, men er det ikke mer snakk om plass og romutforming slik at dyra faktis
Gå til medietVi ser dessverre litt for ofte at mangel på eteplasser, blindganger og smale gangarealer med minimumsmål begrenser produksjonspotensialet selv i flunkende nye fjøs. Når investeringskostnadene skal tilpasses en stram driftsplan for å få økonomien til å gå i hop, er det lett å la seg friste til å kutte kvadratmeter, litt her og noe der. Det er lett å flytte fokus fra hva som er optimalt for dyra over til hvor mange/hvor store liggebåser det blir plass til innenfor fjøskassa.
Underbelegg kan lønne seg
Da er det interessant å lytte til de med mer erfaring som kanskje har bygd nytt fjøs i flere omganger og de som oppnår ekstremt gode resultater. Fellesnevneren som går igjen er gjerne at de opererer med 10 til 15 prosent underbelegg i fjøset. Hvor mange har ikke hørt erfart at å plukke ut den svakeste oksen i hver oksebinge øker tilveksten eller at å redusere antall kyr på melkeroboten kan øke totalproduksjonen? Det viser seg at et visst underbelegg rett og slett kan lønne seg! Det kan det være vanskelig å argumentere for når kostnadsoverslag møter driftsplan i planleggingsfasen.
Tenker vi for tradisjonelt ved nybygg?
Ser vi inn i den berømmelige glasskula, hva blir viktig å ta høyde for framover? Vil ytelsesnivået stabilisere seg eller fortsatt øke? Hvordan vil moderne avlsarbeid og mulighetene med genomisk seleksjon påvirke dyrematerialet vårt framover. Dagens kyr er betydelig større enn for 20 år siden. Liggebåser som var mer enn store nok på nittitallet vil ofte være for små etter dagens målestokk. Vi er som tidligere nevnt veldig opptatt av antall eteplasser og liggebåser, men er det ikke mer snakk om plass og romutforming slik at dyra faktis
