Panorama Nyheter
02.11.2018
Det har blitt flere valg-demokratier de siste tiårene. Men demokrati er mer enn valg. Sivilsamfunnet er fortsatt under press i mange av verdens land.
- Jeg har vært så spent på denne dagen. Jeg er ydmyk, og tror Burma blir et bedre land dersom de man stemmer på også får makt, sa Myo Su Wai (19) til Bistandsaktuelt.
Allerede før sola stod opp, var det lange køer utenfor skole nr. 3 i Bahan Township. Myo Su Wai hadde akkurat avgitt sine stemmer ved det som ble betegnet som det første «frie» valget i Myanmar på mer enn femti år, da en alvorstynget Aung San Suu Kyi ankom barneskolen i Yangon 8. november 2015.
«Will she rule?» spurte Time Magazine på sin forside da fredsprisvinnerens parti vant valget i 1990. Den gang var svaret «nei», fordi generalene nullet valgresultatet og tok makten, igjen. Så gikk det 25 år, før Myo Su Wai og de andre kunne stille seg i velgerkøen.
Myanmar er fortsatt ikke et fullverdig demokrati, blant annet fordi 25 prosent av setene i parlamentet heller ikke i 2015 var på valg. Som for tre av de viktigste departementene, var setene forbeholdt militærjuntaen. Det er også i henhold til landets grunnlov, som ble laget under militærregimet. Men demokratiprosessene landet har gått gjennom de siste årene ses likevel av mange som et svært positivt framskritt.
Utviklingen i Myanmar er del av en global trend bort fra de rene diktaturer og over til overgangsformer mot demokrati. Denne trenden har vært oppadgående de siste førti årene. Om demokratiutviklingen skal regnes som positiv eller negativ vil imidlertid påvirkes av hvilke tidsperioder forskerne velger å studere.
Rekordhøyt antall
Antall demokratier i verden er fortsatt «nær rekordhøyt», ifølge forskningsprosjektet Varieties of Democracys (V-Dem) årsrapport for 2018. Men selv om valg-gjennomføringen har blitt bedre i mange land, har ytringsfrihet, media og sivilsamfunn mange steder fått dårligere kår. Myanmar er et godt eksempel på det, der blant annet overgrepene mot rohingyaene og fengsli
Gå til medietAllerede før sola stod opp, var det lange køer utenfor skole nr. 3 i Bahan Township. Myo Su Wai hadde akkurat avgitt sine stemmer ved det som ble betegnet som det første «frie» valget i Myanmar på mer enn femti år, da en alvorstynget Aung San Suu Kyi ankom barneskolen i Yangon 8. november 2015.
«Will she rule?» spurte Time Magazine på sin forside da fredsprisvinnerens parti vant valget i 1990. Den gang var svaret «nei», fordi generalene nullet valgresultatet og tok makten, igjen. Så gikk det 25 år, før Myo Su Wai og de andre kunne stille seg i velgerkøen.
Myanmar er fortsatt ikke et fullverdig demokrati, blant annet fordi 25 prosent av setene i parlamentet heller ikke i 2015 var på valg. Som for tre av de viktigste departementene, var setene forbeholdt militærjuntaen. Det er også i henhold til landets grunnlov, som ble laget under militærregimet. Men demokratiprosessene landet har gått gjennom de siste årene ses likevel av mange som et svært positivt framskritt.
Utviklingen i Myanmar er del av en global trend bort fra de rene diktaturer og over til overgangsformer mot demokrati. Denne trenden har vært oppadgående de siste førti årene. Om demokratiutviklingen skal regnes som positiv eller negativ vil imidlertid påvirkes av hvilke tidsperioder forskerne velger å studere.
Rekordhøyt antall
Antall demokratier i verden er fortsatt «nær rekordhøyt», ifølge forskningsprosjektet Varieties of Democracys (V-Dem) årsrapport for 2018. Men selv om valg-gjennomføringen har blitt bedre i mange land, har ytringsfrihet, media og sivilsamfunn mange steder fått dårligere kår. Myanmar er et godt eksempel på det, der blant annet overgrepene mot rohingyaene og fengsli
