Fagpressenytt

For ti år siden flyttet han og kona tilbake til hjemtraktene i Vang, og i 2020 sluttet han som trener for kvinnelandslaget i langrenn. I de siste åra før dette, var han juniorlandslagstrener og landslagssmører.
200 reisedøgn
I dag er Rogn melkebonde på hjemgården, stølsbruker og familiefar, men 44åringen har allikevel ikke forlatt trenervirksomheten. Fra gården driver han nemlig også et eget foretak med treningsveiledning for langrenn og løp. Mye av veiledningen skjer imidlertid over telefon og på nett.
– Jobben som landslagstrener var veldig givende, men også en jobb som medførte 200 reisedøgn i året. Og det er ikke spesielt forenlig med det familielivet jeg ønsket, forteller Rogn når vi møter ham på hjemgården utenfor Vang i Valdres.
Som bonde har man hjemme- «kontor» hele tida. Dagen starter i fjøset, og han har allerede fått unnagjort mye før det er tid for frokost med familien. Melkeproduksjon har det alltid vært på gården, og dagens fjøs er hele 90 år gammelt. Det så dagens lys i 1936.
– Har det alltid ligget i bakhodet ditt å overta familiegården her, eller var det en mer omstendelig prosess å komme dit?
– Begge deler. Jeg har alltid visst at det var veldig aktuelt å overta, men samtidig hadde jeg lyst til å prøve mye annet først. Vi fant en anledning som gjorde at det passet og var naturlig. Det er veldig godt å ha noe håndfast å gjøre. Jeg visste delvis hva jeg gikk til, men samtidig er det ikke alt man kansjøl om man har vokst opp på gård, påpeker han.
– Er det noen fellestrekk mellom norske verdensledende skiløpere og norske melkebønder?