Tidsskrift for norsk psykologforening
01.10.2021
Gamle Rorschach (100) får fremdeles fram følelser i folk.
Rorschach-metoden er 100 år i år. Noen psykologer snakker ennå varmt om denne gamle personlighetstesten.
- Jeg har hatt et langvarig og tett forhold til Rorschachmetoden.
Slik omtaler førsteamanuensis Cato Grønnerød på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo sitt forhold til Rorschach. Grønnerød er med i Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening og forteller at han har publisert en god del internasjonal forskning på metoden. Han har holdt på med Rorschach-metoden i hele karrieren, den er den metoden han selv mener han kan best. Nå i 2021 bruker han den i sakkyndighetsarbeid. I septemberutgaven av Psykologtidsskriftet publiserte Grønnerød et fagessay der han taler Rorschachs sak. Han tilbyr selv kurs om metoden.
100-årsdagen skal feires, og Grønnerød inviterer til kalas. - Rorschach-foreningen inviterer til jubileumsseminar den 5. november på Psykologisk institutt i Oslo. Der blir det et historisk fokus.
Bursdagsfesten arrangeres i samarbeid med Psykologisk institutt og forlaget Hogrefe, som har lange tradisjoner for å selge Rorschach-testen. Psykologtidsskriftet har spurt Hogrefe om hvor mange Rorschach-tester de har solgt de siste årene. Det ønsker ikke forlaget å svare konkret på, men administrerende direktør og psykolog Elisabeth Bech skriver dette i en e-post til Psykologtidsskriftet:
- Salg av Rorschach og andre projektive metoder har generelt tapt terreng for andre testmetoder som vi selger til kliniske psykologer som opererer i Norge, og vi ser foreløpig ingen oppadgående trend i bruken av disse metodene.
Den norske Rorschach-forening ble stiftet i 2012, med Grønnerød som leder.
- Det er en veldig liten, men aktiv gruppe.
- Hva vil det si?
- Vi er vel en seks-sju stykker som er aktive. Grønnerød vedgår at det ikke er en stor og sterk bevegelse som går i bresjen for Rorschach i Norge, internasjonalt er Rorschach relativt sett mye mer i bruk. Han håper likevel det skal bli lett for de som ønsker det, å bli med på feiringen av hundreåringen.
- Vi skal streame arrangementet.
ARV ETTER BAUTA
Professor emeritus Ellen Johanne Hartmann i klinisk psykologi på Psykologisk institutt ved UiO har vært sentral i å bygge opp Rorschach-miljøet i Norge, ifølge Cato Grønnerød. Hartmann har veiledet hovedoppgaver og doktoravhandlinger i en årrekke. Det var også hun som veiledet Grønnerøds hovedoppgave og doktoravhandling, der han så på noen psykometriske egenskaper ved Rorschach-metoden.
- Så det er vel jeg som tar opp arven nå, sier Grønnerød. Ellen Hartmann forteller at hun ble opplært i Rorschach av bautaen Bjørn Killingmo. Hun var Killingmos assistent, han tilhørte den første generasjon kliniske psykologer i Norge og skrev blant annet en sentral lærebok om Rorschach1. Da Hartmann begynte å undervise, først i Bergen på 70-tallet, deretter i Oslo gjennom store deler av 80-tallet og i Tromsø på 90-tallet, var det obligatorisk undervisning i Rorschach, forteller Hartmann.
- De fleste studenter syntes at Rorschach virket som en psykologisk interessant metode.
Nå er det andre tider. Slik beskriver hun status for Rorschach-metoden i Norge i dag:
- Sørgelig.
Hva tror du er årsaken til den lave statusen? - Noen har mange fordommer mot Rorschach, selv om den forskningsmessige statusen for metoden aldri har vært bedre. I tillegg har vi hatt en ledelse ved instituttet, særlig etter at jeg sluttet, som mer og mer har begrenset mulighetene for undervisning i Rorschach.
FESTBREMSER
Det finnes psykologer som ikke skal på Rorschach-festen. De har ikke et kjærlig forhold til bursdagsbarnet. En av dem er psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.
- Man bør ikke få et for intimt forhold til en test, et slikt forhold fører fort til at du forsvarer den uansett. Du bør dumpe en test hvis det kommer andre tester som er bedre.
Lindgren har holdt på med personlighetstester i snart 30 år og tilbyr både coaching og kurs til private og bedrifter gjennom sitt eget selskap. Selv skjuler han på ingen måte sin begeistring for The Big Five, eller Femfaktormodellen.
- Det er en metodologi og tenkemåte som har vist seg å være veldig nyttig, og det er mye forskning som støtter det. Men jeg dumper jo The Big Five hvis noen viser meg en test, et rammeverk eller en modell som er bedre.
Psykologspesialist Kjetil Fjell er nevropsykolog og jobber mye med testing på BUP ved Kristiansund sjukehus. Han er opptatt av psykometri og hvorvidt vi kan være sikre på at tester måler det de påstår at de måler.
- Jeg har fulgt med i debatten om Rorschach, og jeg har lest Grønnerøds fagessay om Rorschach, der han mener at metoden er tungt forskningsbasert. Men essayet hans blander sammen eminense og evidens.
At noe er tradisjonsrikt og brukt av mange i mange år, understreker Fjell, betyr ikke at det er tungt forskningsbasert belegg for bruken av det.
- Det er mange gjengangere i feltet vårt som bruker Rorschach, og det finnes nestorer og bautaer, eminense
Gå til mediet- Jeg har hatt et langvarig og tett forhold til Rorschachmetoden.
Slik omtaler førsteamanuensis Cato Grønnerød på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo sitt forhold til Rorschach. Grønnerød er med i Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening og forteller at han har publisert en god del internasjonal forskning på metoden. Han har holdt på med Rorschach-metoden i hele karrieren, den er den metoden han selv mener han kan best. Nå i 2021 bruker han den i sakkyndighetsarbeid. I septemberutgaven av Psykologtidsskriftet publiserte Grønnerød et fagessay der han taler Rorschachs sak. Han tilbyr selv kurs om metoden.
100-årsdagen skal feires, og Grønnerød inviterer til kalas. - Rorschach-foreningen inviterer til jubileumsseminar den 5. november på Psykologisk institutt i Oslo. Der blir det et historisk fokus.
Bursdagsfesten arrangeres i samarbeid med Psykologisk institutt og forlaget Hogrefe, som har lange tradisjoner for å selge Rorschach-testen. Psykologtidsskriftet har spurt Hogrefe om hvor mange Rorschach-tester de har solgt de siste årene. Det ønsker ikke forlaget å svare konkret på, men administrerende direktør og psykolog Elisabeth Bech skriver dette i en e-post til Psykologtidsskriftet:
- Salg av Rorschach og andre projektive metoder har generelt tapt terreng for andre testmetoder som vi selger til kliniske psykologer som opererer i Norge, og vi ser foreløpig ingen oppadgående trend i bruken av disse metodene.
Den norske Rorschach-forening ble stiftet i 2012, med Grønnerød som leder.
- Det er en veldig liten, men aktiv gruppe.
- Hva vil det si?
- Vi er vel en seks-sju stykker som er aktive. Grønnerød vedgår at det ikke er en stor og sterk bevegelse som går i bresjen for Rorschach i Norge, internasjonalt er Rorschach relativt sett mye mer i bruk. Han håper likevel det skal bli lett for de som ønsker det, å bli med på feiringen av hundreåringen.
- Vi skal streame arrangementet.
ARV ETTER BAUTA
Professor emeritus Ellen Johanne Hartmann i klinisk psykologi på Psykologisk institutt ved UiO har vært sentral i å bygge opp Rorschach-miljøet i Norge, ifølge Cato Grønnerød. Hartmann har veiledet hovedoppgaver og doktoravhandlinger i en årrekke. Det var også hun som veiledet Grønnerøds hovedoppgave og doktoravhandling, der han så på noen psykometriske egenskaper ved Rorschach-metoden.
- Så det er vel jeg som tar opp arven nå, sier Grønnerød. Ellen Hartmann forteller at hun ble opplært i Rorschach av bautaen Bjørn Killingmo. Hun var Killingmos assistent, han tilhørte den første generasjon kliniske psykologer i Norge og skrev blant annet en sentral lærebok om Rorschach1. Da Hartmann begynte å undervise, først i Bergen på 70-tallet, deretter i Oslo gjennom store deler av 80-tallet og i Tromsø på 90-tallet, var det obligatorisk undervisning i Rorschach, forteller Hartmann.
- De fleste studenter syntes at Rorschach virket som en psykologisk interessant metode.
Nå er det andre tider. Slik beskriver hun status for Rorschach-metoden i Norge i dag:
- Sørgelig.
Hva tror du er årsaken til den lave statusen? - Noen har mange fordommer mot Rorschach, selv om den forskningsmessige statusen for metoden aldri har vært bedre. I tillegg har vi hatt en ledelse ved instituttet, særlig etter at jeg sluttet, som mer og mer har begrenset mulighetene for undervisning i Rorschach.
FESTBREMSER
Det finnes psykologer som ikke skal på Rorschach-festen. De har ikke et kjærlig forhold til bursdagsbarnet. En av dem er psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.
- Man bør ikke få et for intimt forhold til en test, et slikt forhold fører fort til at du forsvarer den uansett. Du bør dumpe en test hvis det kommer andre tester som er bedre.
Lindgren har holdt på med personlighetstester i snart 30 år og tilbyr både coaching og kurs til private og bedrifter gjennom sitt eget selskap. Selv skjuler han på ingen måte sin begeistring for The Big Five, eller Femfaktormodellen.
- Det er en metodologi og tenkemåte som har vist seg å være veldig nyttig, og det er mye forskning som støtter det. Men jeg dumper jo The Big Five hvis noen viser meg en test, et rammeverk eller en modell som er bedre.
Psykologspesialist Kjetil Fjell er nevropsykolog og jobber mye med testing på BUP ved Kristiansund sjukehus. Han er opptatt av psykometri og hvorvidt vi kan være sikre på at tester måler det de påstår at de måler.
- Jeg har fulgt med i debatten om Rorschach, og jeg har lest Grønnerøds fagessay om Rorschach, der han mener at metoden er tungt forskningsbasert. Men essayet hans blander sammen eminense og evidens.
At noe er tradisjonsrikt og brukt av mange i mange år, understreker Fjell, betyr ikke at det er tungt forskningsbasert belegg for bruken av det.
- Det er mange gjengangere i feltet vårt som bruker Rorschach, og det finnes nestorer og bautaer, eminense
