Eventyr har en vesentlig plass i dagens barnehagekultur, og det er mange grunner til at de fortsatt bør ha nettopp det. Her er noen av grunnene til hvorfor vi verdsetter eventyrene så høyt:
Eventyr er veldig spennende!
Formidleren kan eventyrene utenat, og ungene møter derfor fortellerens blikk og mimikk.
Man er ikke avhengig av noen verdens ting for å formidle, og eventyret kan formidles akkurat når og hvor det måtte passe uten planlegging.
Det er fint om man lager seg esker eller poser med konkreter tilhørende enkelte eventyr, men er det egentlig nødvendig?
Repetisjon er viktig for barna - og eventyrene kan fortelles om og om igjen.
Eventyrene gjør at barna får leve seg inn i en annen og fantastisk verden og bidrar til at barna utvikler sin egen fantasi.
Høringsutkastet til den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver framhever viktigheten av at barn får erfare fortellinger fra samtid og fortid gjennom ulike fortellingsmåter (KD, 2016, s. 12). Det framheves også at barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier og kultur, samt by på varierte impulser som omfatter lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver (KD, 2016, s. 5). Eventyret har blitt og blir fortsatt overlevert fra generasjon til generasjon. Eventyret står støtt ved at dets grunnform er felles og global, men med nasjonale særtrekk eller variasjoner (Propp, 1991, s. 66). Eventyrsjangeren er en av de opprinnelige formene for fortellinger vi har, og i kjernen av sjangeren står samværet mellom fortelleren og tilhøreren.
Å formidle eventyr til toåringen
Cecilie Dyrkorn Fodstad jobber i norskseksjonen ved Dronning Mauds Minne høgskole. Privat
De yngste barna i barnehagen er ikke for små for eventyr. Det kan imidlertid ta litt tid før de blir vant til å lytte, men det handler nettopp om det - å bli vant til det. Når barna har erfaring med hvor spennende det er med eventyrene, er de svær
