Skolelederen
02.04.2020
Hvis man ønsker at lærere skal endre sin praksis i samsvar med forskningsbasert teori og formell kunnskap er etter- og videreutdanningskurs ikke tilstrekkelig. Tid og samarbeid er nødvendig.
Dette er noe av det som kommer fram i en fersk doktorgradsstudie fra Universitetet i Agder. Norske myndigheter mener at lærere bør ta videreutdanning for å få påfyll av mer formell kunnskap. Forsker Mona Røsseland, som til daglig er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, konkluderer blant annet med at dette ikke er så enkelt som det høres ut for. Man kan ikke bare gi lærerne videreutdannelse, og så regne med at de endrer sin undervisning basert på dette.
Røsseland har fulgt tre matematikklærere tett i tre måneder, mens de samarbeidet med en forsker. Forskeren ga innsikt i forskning og didaktisk teori, og lærerne skulle endre undervisningen så den ble i tråd med den nye forskningen. Det viste seg at selv i en liten gruppe med samme mål var det vanskelig og alle lærerne utviklet seg forskjellig.
MISFORSTOD TEORIEN
Røsseland understreker i et intervju med Skolelederen at det er en kompleks og krevende situasjon når en lærer skal endre undervisningen.
- Jeg jobbet med et teoretisk rammeverk basert på variasjonsteori, og de tre lærerne skulle anvende det i praksis, forklarer hun.
Et variasjonsteorietisk perspektiv på læring legger vekt på at ethvert læringsmål vil være sammensatt av noen sentrale egenskaper, kritiske aspekter, som elevene må få klarhet i for å utvikle forståelse. Det er avgjørende for læringen at lærerne klarer å synliggjøre disse spesifikke egenskapene i undervisningen. Det kan ifølge teorien best skje gjennom bruk av variasjonsmønster i oppgaver og aktiviteter.
Hun forteller at hun i starten var litt naiv og tenkte hun bare skulle gi de tre lærerne det teoretiske rammeverket og så skulle de prøve det ut i klasserommet og se hvordan det fungerte.
- Jeg kom raskt ned på jorda igjen. Det var faktisk ikke så enkelt. Lærerne tok ikke til seg teorien, på den måten jeg hadde tenkt.
Hun jobbet tett med lærerne i tre måneder og fant ut at det var et stort sprang fra det å formidle teorien til de forstod den og kunne omsette den i undervisning i klasserommet. Teorien er ifølge henne veldig godt egnet til å se sammenhengen mellom hva man planlegger for og hva som faktisk skjer i klasserommet og hva elevene lærer.
- Det tok veldig lang tid før lærerne forstod de underliggende prinsippene i teorien og så koblingen til hva de skulle gjøre i klasserommet. De var mest opptatt av hvordan de kunne omsette det til praktiske aktiviteter. Hva gjør vi i timene?
- Lærerne trenger tid til å bearbeide det. De har en utrolig hektisk hve
Gå til medietRøsseland har fulgt tre matematikklærere tett i tre måneder, mens de samarbeidet med en forsker. Forskeren ga innsikt i forskning og didaktisk teori, og lærerne skulle endre undervisningen så den ble i tråd med den nye forskningen. Det viste seg at selv i en liten gruppe med samme mål var det vanskelig og alle lærerne utviklet seg forskjellig.
MISFORSTOD TEORIEN
Røsseland understreker i et intervju med Skolelederen at det er en kompleks og krevende situasjon når en lærer skal endre undervisningen.
- Jeg jobbet med et teoretisk rammeverk basert på variasjonsteori, og de tre lærerne skulle anvende det i praksis, forklarer hun.
Et variasjonsteorietisk perspektiv på læring legger vekt på at ethvert læringsmål vil være sammensatt av noen sentrale egenskaper, kritiske aspekter, som elevene må få klarhet i for å utvikle forståelse. Det er avgjørende for læringen at lærerne klarer å synliggjøre disse spesifikke egenskapene i undervisningen. Det kan ifølge teorien best skje gjennom bruk av variasjonsmønster i oppgaver og aktiviteter.
Hun forteller at hun i starten var litt naiv og tenkte hun bare skulle gi de tre lærerne det teoretiske rammeverket og så skulle de prøve det ut i klasserommet og se hvordan det fungerte.
- Jeg kom raskt ned på jorda igjen. Det var faktisk ikke så enkelt. Lærerne tok ikke til seg teorien, på den måten jeg hadde tenkt.
Hun jobbet tett med lærerne i tre måneder og fant ut at det var et stort sprang fra det å formidle teorien til de forstod den og kunne omsette den i undervisning i klasserommet. Teorien er ifølge henne veldig godt egnet til å se sammenhengen mellom hva man planlegger for og hva som faktisk skjer i klasserommet og hva elevene lærer.
- Det tok veldig lang tid før lærerne forstod de underliggende prinsippene i teorien og så koblingen til hva de skulle gjøre i klasserommet. De var mest opptatt av hvordan de kunne omsette det til praktiske aktiviteter. Hva gjør vi i timene?
- Lærerne trenger tid til å bearbeide det. De har en utrolig hektisk hve