Demens & Alderspsykiatri
10.03.2019
- Det er økt bevissthet rundt polyfarmasi hos skrøpelige eldre, men vi mangler fortsatt en strukturert oppfølging av legemiddelbruk hos denne
... pasientgruppa, sier Gro Næss, sykepleier og universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Næss har jobbet med forskningsprosjekter knyttet til multisyke eldre siden 2006 og er for tiden doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo. Hun er også rapportansvarlig for: Akutt syke eldre som kommer til sykehus, hva kjennetegner dem og behovet for helsehjelp?, som ble lansert i februar. Rapporten presenterer funn fra en stor, tverrfaglig studie, i regi av Syke- huset i Vestfold. Målet er å bidra med kunnskap om akutt syke eldre som innlegges på sykehus fra kommunehelsetjenesten og deretter tilbakeføres til sistnevnte. Et kapittel er viet legemiddelbehandling. Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, skulle bidra til å flytte virksomhet fra spesialist- til kommunehelsetjenesten. Det innebærer at pasienter skrives ut tidligere fra sykehus, og hjemmetjenesten har overtatt nye oppgaver, men kan mangle tilstrekkelig kompetanse og rutiner for å ivareta disse, i følge rapporten. - Når aldersendringer, sykdommer og poly- farmasi virker sammen, blir pasientene sår- bare. Jeg sammenlikner dem med intensivpasi- enter som avspises med pleie og omsorg, mens de egentlig har behov for avanserte geriatriske helsetjenester, sier Næss.
MRikatnigglelegermkiodmdeplberutkani hsjeemmetjenesten er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetspro- grammet, I trygge hender 24-7. Næss mener det har ført til økt bevissthet omkring medisin- bruk, men studier og erfaringer tilsier at det fortsatt er en vei å gå. - Jeg er fagansvarlig for geriatrisk vurde- ringskompetanse ved Campus Vestfold. Seinest i går spurte jeg studentene, som til daglig jobber som sykepleiere i hjemmetjenesten, om de til enhver tid kjenner pasientenes legemiddel- behandling, og hvilke diagnoser som ligger til grunn for behandlingen. Svaret var nei, sier Næss. Hun understreker at det er viktig med en år- lig, tverrfaglig legemiddelgjennomgang, men at det også må være noen som sier stopp når symptomer på funksjonssvikt melder seg. Pasi- enter med ny oppstått svimmelhet, uro, redu- sert gangfunksjon eller matlyst, kan ikke vente til neste legemiddelgjennomgang. - Vi trenger en systematisk oppfølging med observasjon av multisyke eldre i stabile faser, slik at vi kan oppdage symptomer på funk- sjonssvikt på et tidlig tidspunkt og forebygge ytterligere funksjonssvikt og akutte innleggel- ser. Vi har blitt flinkere til å vurdere legemidler når noe skjer akutt, men må bli bedre på å følge opp fra dag til dag. OStpudpiternehra dudliekttre inklusjonskriterier: 75 år og eldre, vedtak på kommunale hjemmetjenester og en akuttinnleggelse på medisinsk avdeling ved Sykehuset i Vestfold. 232 personer fra seks kommuner passerte nåløyet. Gjennomsnittsalderen var 86 år, og de hadde i snitt 5,9 timer hjemmesykepleie i uka. 61 prosent ble utskrevet til hjemmet, 32 pro- sent reiste på korttidsopphold. Pasientene hadde i gjennomsnitt fem diagnoser; hyppigst var hjertesykdom, nyresykdom, lungesykdom, annen endokrin sykdom og hukommelsessykdom. 32 prosent utviklet delirium under sykehusopp- holdet. De fleste pasientene i studien ble henvist med diagnosen hjertesykdom, etterfulgt av lunge- sykdom og nedsatt allmenn tilstand. Fall eller besvimelse var vanligst symptompresentasjon ved innleggelse. Deretter fulgte pustevansker, brystsmerter og redusert allmenntilstand. I epikrisen var imidlertid nær halvparten av pasienten oppført med behandlingsdiagnosen lungebetennelse. Næss mener dette illustrerer hvor sammen- satt sykdomsbildet er hos multisyke eldre. Symptomer framstår ofte også annerledes enn hos yngre. For eksempel plages i
Gå til medietNæss har jobbet med forskningsprosjekter knyttet til multisyke eldre siden 2006 og er for tiden doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo. Hun er også rapportansvarlig for: Akutt syke eldre som kommer til sykehus, hva kjennetegner dem og behovet for helsehjelp?, som ble lansert i februar. Rapporten presenterer funn fra en stor, tverrfaglig studie, i regi av Syke- huset i Vestfold. Målet er å bidra med kunnskap om akutt syke eldre som innlegges på sykehus fra kommunehelsetjenesten og deretter tilbakeføres til sistnevnte. Et kapittel er viet legemiddelbehandling. Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, skulle bidra til å flytte virksomhet fra spesialist- til kommunehelsetjenesten. Det innebærer at pasienter skrives ut tidligere fra sykehus, og hjemmetjenesten har overtatt nye oppgaver, men kan mangle tilstrekkelig kompetanse og rutiner for å ivareta disse, i følge rapporten. - Når aldersendringer, sykdommer og poly- farmasi virker sammen, blir pasientene sår- bare. Jeg sammenlikner dem med intensivpasi- enter som avspises med pleie og omsorg, mens de egentlig har behov for avanserte geriatriske helsetjenester, sier Næss.
MRikatnigglelegermkiodmdeplberutkani hsjeemmetjenesten er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetspro- grammet, I trygge hender 24-7. Næss mener det har ført til økt bevissthet omkring medisin- bruk, men studier og erfaringer tilsier at det fortsatt er en vei å gå. - Jeg er fagansvarlig for geriatrisk vurde- ringskompetanse ved Campus Vestfold. Seinest i går spurte jeg studentene, som til daglig jobber som sykepleiere i hjemmetjenesten, om de til enhver tid kjenner pasientenes legemiddel- behandling, og hvilke diagnoser som ligger til grunn for behandlingen. Svaret var nei, sier Næss. Hun understreker at det er viktig med en år- lig, tverrfaglig legemiddelgjennomgang, men at det også må være noen som sier stopp når symptomer på funksjonssvikt melder seg. Pasi- enter med ny oppstått svimmelhet, uro, redu- sert gangfunksjon eller matlyst, kan ikke vente til neste legemiddelgjennomgang. - Vi trenger en systematisk oppfølging med observasjon av multisyke eldre i stabile faser, slik at vi kan oppdage symptomer på funk- sjonssvikt på et tidlig tidspunkt og forebygge ytterligere funksjonssvikt og akutte innleggel- ser. Vi har blitt flinkere til å vurdere legemidler når noe skjer akutt, men må bli bedre på å følge opp fra dag til dag. OStpudpiternehra dudliekttre inklusjonskriterier: 75 år og eldre, vedtak på kommunale hjemmetjenester og en akuttinnleggelse på medisinsk avdeling ved Sykehuset i Vestfold. 232 personer fra seks kommuner passerte nåløyet. Gjennomsnittsalderen var 86 år, og de hadde i snitt 5,9 timer hjemmesykepleie i uka. 61 prosent ble utskrevet til hjemmet, 32 pro- sent reiste på korttidsopphold. Pasientene hadde i gjennomsnitt fem diagnoser; hyppigst var hjertesykdom, nyresykdom, lungesykdom, annen endokrin sykdom og hukommelsessykdom. 32 prosent utviklet delirium under sykehusopp- holdet. De fleste pasientene i studien ble henvist med diagnosen hjertesykdom, etterfulgt av lunge- sykdom og nedsatt allmenn tilstand. Fall eller besvimelse var vanligst symptompresentasjon ved innleggelse. Deretter fulgte pustevansker, brystsmerter og redusert allmenntilstand. I epikrisen var imidlertid nær halvparten av pasienten oppført med behandlingsdiagnosen lungebetennelse. Næss mener dette illustrerer hvor sammen- satt sykdomsbildet er hos multisyke eldre. Symptomer framstår ofte også annerledes enn hos yngre. For eksempel plages i
