Omfattende politiske protester det siste året, særlig i Oromia-regionen.
Er på World Press Freedom Index 2016 rangert som nr. 142 av 180 land. Indeksen lages av organisasjonen Reporters Without Borders.
Siden 2009 har en ny antiterrorlov blitt tatt i bruk mot journalister og redaktører.
Et av 12 sentrale samarbeidsland for norsk bistand og huser hovedkontoret for Den afrikanske union (AU).
- Hver gang vi publiserer noe, tar vi en risiko.
Det sier den etiopiske redaktøren Tsedale Lemma til Journalisten.
Etiopia er blant de landene i verden som slår hardest ned på uavhengige medier, og situasjonen har blitt markert verre siden oktober i år.
Ifølge ferske tall fra Committee to Protect Journalists (CPJ) sitter det nå 16 journalister og redaktører fengslet, flere av dem siktet for brudd på landet strenge antiterrorlovgivning.
Addis Standard, en avis som kommer ut månedlig og i tillegg har nyhetsoppdateringer på nettsidene sine, er et av få uavhengige medier i Etiopia.
Tsedale Lemma har vært redaktør for den engelskspråklige avisa siden den kom ut første gang i 2011.
- Selvsensuren er det verste. Du vet aldri på forhånd hva som vil sette deg i en vanskelig situasjon og ikke.
Hun deltar denne uken på en konferanse om undersøkende journalistikk i regi av nettverket Publish What You Pay, som jobber for gjennomsiktighet for pengetransaksjoner i olje-, gass- og kullindustrien.
- Vil være en motsats
Regimet i Etiopia er dominert av partiet EPRDF som har sittet ved makten de siste femten årene.
Formelt er det ikke pressesensur i landet. Samtidig er imidlertid aviser, radio og tv-stasjoner i stor grad eid og kontrollert av myndighetene.
Uavhengige medier er få og har dårlig inntektsgrunnlag, ikke minst fordi annonsører ifølge Tsedale får sterke anbefalinger om å trekke seg unna.
Redaktøren sier at oppgaven til Addis Standard er å være et korrektiv til strømmen av informasjon som kommer fra de myndighetstro avisene og radio- og tv-stasjonene.
- Det er den samme historien som fortelles hver eneste dag. Vi vil være motsatsen til denne fortellingen. Vi vil at folk skal kunne ha et mer mangfoldig medietilbud, sier hun.
Unntakstilstand gir restriksjoner
I høst ble skruen strammet til ytterligere, da myndighetene i kjølvannet av omfattende protester i blant annet regionen Oromia innførte unntakstilstand. Unntakstilstanden skal etter planen vare i seks måneder. Ifølge BBC skal mer enn 11.000 mennesker ha blitt arrestert siden den ble innført.
- Alle disse menneskene har familier som har en historie å fortelle. Men ingen historier kommer ut. Det forteller sitt, sier Tsedale.
Hun slår fast at mange ikke tør å snakke med journalister, og at de nye innstrammingene medfører at media har fått enda vanskeligere arbeidsforhold. Blant annet er flere journalister arrestert. Addis Standard-redaktøren sier at et av punktene i erklæringen om unntakstilstand retter seg mot offentliggjøring av informasjon.
- Dette er en forordning som kun er rettet mot det lille som er igjen av privateide og uavhengige medier, sier Tsedale.
Vil ikke kommentere egen skjebne
Flere internasjonale medier, blant dem the Economist og Reuters, har meldt at novemberutgaven av Addis Standard ikke har kommet ut som følge av unntakstilstanden. Tsedale vil overfor Journalisten av hensyn til avisa og staben ikke kommentere hva som nå vil skje med Addis Standard. Nettsidene til avisa er imidlertid fortsatt intakt.
Professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at situasjonen for ytringsfrihet i Etiopia er alvorlig. Hun viser til at en rekke journalister har flyktet fra Etiopia de siste årene, og at Etiopia er et av landene i verden med flest mediefolk i eksil.
- Situasjonen for ytringsfrihet, pressefrihet og uavhengige medier er forverret de siste årene i Etiopia. Anklager om terrorisme blir systematisk benyttet mot journalister og mediefolk for å true dem til taushet.
Viktig samarbeidsland for norsk bistand
Etiopia er et av 12 utvalgte samarbeidsland for norsk bistand og mottok i fjor 390 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet. Det meste av bistanden gikk via frivillige norske organisasjoner og internasjonale organer som FN.
Samtidig er Etiopia er strategisk viktig land i Øst-Afrika og viktig for norsk diplomati i bestrebelsene på å få en slutt på konfliktene i nabolandene Somalia og Sør-Sudan. Norge og andre vestlige land går ofte stille i dørene i hovedstaden Addis Abeba.
Utenriksminister Børge Brende besøkte landet tidligere i høst og møtte statsminister Hailemariam Dessalegn. Journalisten har vært i kontakt med Utenriksdepartementet for å få en kommentar til denne saken, men de viser til at Brende i etterkant av høstens møte sa at han ønsket å opprettholde dialogen med myndighetene i Etiopia. Brende sa samtidig at han var bekymret for urolighetene og unntakstilstanden.
Addis Standard-redaktør Tsedale Lemma sier at samtaler på høyt politisk nivå med vestlige land, med påfølgende fotoseanser, bidrar til å gi økt legitimitet til myndighetene i Etiopia. Å la vær å bidra til dette, kan være vel så effektivt som å kutte i bistand, mener Tsedale.
â" Det er viktig at det er diplomatisk kontakt. Men vi vil gjerne at dere presser litt på.
Redaktør Tsedale Lemma i den etiopiske avisen Addis Standard gjester Norge i forbindelse med en konferanse om undersøkende journalistikk. Foto: Asle Olav Rønning
